Geriatrisk kartlegging kan bedre utfallet av strålebehandling for eldre pasienter
Eldre kreftpasienter tåler jevnt over strålebehandlingen godt, viser en ny norsk studie. Men jo flere geriatriske problemer en pasient i utgangspunktet har, desto dårligere er livskvaliteten og funksjonsnivået under og etter behandlingen.
Den viktigste lærdommen av denne studien er at oppfølging og behandlingen av eldre kreftpasienter bør tilpasses individuelt, sier doktorgradsstipendiat Guro Falk Eriksen. Hun er førsteforfatter av artikkelen.
- Det handler ikke om et tall – et menneske i 60-årene kan ha en opphopning av aldersrelaterte problemer, mens en 80-åring kan være sprek. Mange aldersrelaterte helseproblemer kan bedres med målrettede tiltak. Derfor er det så viktig med en form for geriatrisk vurdering av den enkelte pasienten, helst før kreftbehandlingen starter, sier hun.
Eldre prioriterer annerledes
Den prospektive observasjonsstudien omfattet 301 pasienter i Innlandet over 65 år som mottok strålebehandling. Pasientene led av ulike kreftsykdommer, og gjennomsnittsalderen var på 73,6 år. Et av målene med studien var å finne ut hvordan strålebehandlingen påvirket livskvalitet og fysisk funksjon hos de eldre pasientene.
- Eldre kreftpasienter kan ofte ha andre prioriteringer enn yngre. Mange eldre er mest opptatt av å bevare funksjonsnivå og selvstendighet, og de ønsker ikke at litt mer levetid skal gå på bekostning av livskvaliteten, sier Guro Falk Eriksen.
Før strålebehandlingen ble det gjennomført en geriatrisk vurdering der forhold som underernæring, polyfarmasi, samsykdommer, ernæring og fysisk funksjon og kognitiv funksjon ble kartlagt. Pasientene ble gruppert etter antallet geriatriske problemer: 0, 1, 2, 3 eller 4 eller flere. Andelen med ingen problemer var 16,6 prosent, med ett problem 22,7 prosent, med to 16,9 prosent, med tre 16,3 prosent og med fire eller flere geriatriske problemer 27,5 prosent. Både før, under strålebehandlingen og etter at behandlingen var avsluttet, ble pasientenes opplevelse av livskvalitet og funksjonsnivå registrert gjennom spørreskjemaundersøkelser.
53,8 prosent mottok kurativ strålebehandling, de øvrige palliativ stråling. Pasientene som fikk palliativ stråling, rapporterte ikke overraskende gjennomgående om dårligere livskvalitet og fysisk funksjon. 47,3 prosent av deltakerne i studien var kvinner, og den vanligste diagnosen var brystkreft (31,9 prosent), fulgt av kreft i prostata (24,2 prosent) og lungekreft (21,8 prosent). 22,1 prosent hadde andre krefttyper.
Oppfølging gjennom sykdomsforløpet
Forskerne så at funksjonsnivået og livskvaliteten hos pasientene sank i takt med økende antall geriatriske problemer, uavhengig av om pasienten mottok kurativ eller palliativ strålebehandling.
- Strålebehandlingen i seg selv førte ikke til noen endring. Geriatriske problemer er derfor ingen grunn til å la være å gi strålebehandling. At pasientene tålte strålebehandlingen godt, var et veldig gledelig resultat, sier Guro Falk Eriksen.
Strålebehandlingen er en lokal behandling, og derfor ofte mer skånsom enn cellegift og operasjon. Samtidig er det gjerne en relativt langvarig behandling som kan pågå over flere uker hvor mye kan skje underveis.
- Mange eldre kreftpasienter får multimodal behandling – en kombinasjon av operasjon, cellegift og stråling. Det er viktig å identifisere sårbare personer gjennom en form for geriatrisk vurdering for å kunne følge dem opp med støttetiltak gjennom hele sykdomsforløpet, sier hun.
Onkologisk Tidsskrift: Hva slags tiltak er aktuelle?
-Ved underernæring kan en ernæringsfysiolog kobles inn. Kanskje kan det være aktuelt å la en ergoterapeut komme hjem til pasienten for tilrettelegging. Det kan være behov fysioterapi og kanskje trening – ikke for å komme bedre form, men for å beholde muskelmasse under behandlingen. For pasienten kan det for eksempel bety at han eller hun vil kunne gå opp trappen, og dermed fortsette å kunne bo hjemme og klare seg selv. Dette handler mye om at pasienten i tillegg til å få god kreftbehandling, skal ha det best mulig under og etter behandlingen, sier Guro Falk Eriksen.
Ikke rutine i Norge
En oppfølgingsstudie som ser på effekten intervensjon hos pasienter som får strålebehandling er allerede i gang ved Sykehuset Innlandet i samarbeid med NTNU/St. Olavs.
- Vi ser på om intervensjon på grunnlag av en geriatrisk vurdering kan bedre livskvalitet og funksjonsnivå under strålebehandlingen, sier Guro Falk Eriksen.
I Norge er det i dag ikke rutine for en geriatrisk vurdering av eldre kreftpasienter, men både International Society of Geriatric Oncology (SIOG), American Society of Clinical Oncology (ASCO) and European Organisation for Research and Treatment of Cancer (EORTC) anbefaler at det gjennomføres en slik kartlegging. Et problem er ressursene – en geriatrisk vurdering er tidkrevende, og det er dessuten mangel på geriatere.
- I flere land, som for eksempel USA, er geriatrisk onkologi en egen spesialitet. Men her i landet har vi ikke noe systematisk samarbeid mellom onkologer og geriatere, selv om det i noen forskningsmiljøer er etablert et samarbeid, sier Guro Falk Eriksen.
- For å spare ressurser kan man tenke seg at man innfører en form for geriatrisk screening. Vi har validerte spørreskjemaer oversatt til norsk – for eksempel G-8 og Clinical Frailty Scale - som gir grunnlag for å bestemme om en eldre pasient er robust, sårbar eller skrøpelig. På denne måten kan man identifisere pasienter som bør få muligheten til å gjennomgå en full geriatrisk vurdering med tanke på støttetiltak under behandlingen.
