Stamcellebehandling har potensiale for kreftpasienter med skader på bukspyttkjertelen
Stamceller kan forbedre kreftpasienters spytt-funksjon, viser forskning fra det danske Rigshospitalet. Funnet testes nå i en randomisert studie, som kan få stor betydning for den voksende gruppen mennesker som får skadet bukspyttkjertelen som en bivirkning av strålebehandlingen.
Der er i 20 år blitt forsket massivt i forbedring av spyttproduksjonen hos kreftpasienter - uten de helt store gjennombruddene. I et forskningsprosjekt publisert i STEM CELLS Translational Medisine viser lege og ph.d. Charlotte Duch Lynggaard - sammen med kolleger fra Københavns Universitet og Roskilde Universitet - at behandlingen med donor-stamceller (allogene stamceller) kan forbedre pasientenes spytt-funksjon og kan benyttes i den kliniske hverdagen.
Som de første i verden fant forskerne samtidig ut at stamcellebehandlingen signifikant endrer på proteinsammensetningen i spyttet, fordi behandlingen er med på å oppregulere proteiner som fremmer cellenes gjenoppbygging.
Munntørrhet er mest plagsomt for kreftpasienter som har mottatt strålebehandling i halsregionen. Dette gjelder blant annet den voksende gruppen av mennesker som får kreft i hode- og halsregionen. Den skadde bukspyttkjertelen fører til mangel på spytt, noe som gir stor risiko for tannskader og påfølgende spiseproblemer.
Forskningsresultatene fra Rigshospitalet gir håp om at en behandling med stamceller kan forbedre pasientenes livskvalitet. På lengre sikt er perspektivet stort, fordi også pasienter i immun- og kjemo-behandling kan ha risiko for å få ødelagt bukspyttkjertelen sin.
Virkningen av behandlingen skjer typisk gradvis over flere måneder - kanskje til og med flere år – noe som tyder på at dette er en behandling som virker over lang tid.
Nye resultater klare i år
Professor Christian von Buchwald fra Avdeling for øre-nese-halskirurgi og audiologi på Rigshospitalet har i mer enn ti år stått i spissen for forskningen på spyttproduksjon og stamceller. Som ledd i avdelingslege Christian Grønhøjs ph.d.-prosjekt har Christian von Buchwalds forskergruppe tidligere arbeidet med autologe stamceller, hvor de høstet stamceller fra magefettet hos pasienter som fikk sine egne stamceller sprøytet inn i bukspyttkjertelen. Forskningen viste en 50 prosent forbedring i spyttproduksjonen, men prosessen med å høste stamcellene var tidkrevende og vanskelig for pasientene.
Med en bank for stamceller på Rigshospitalets Kardiologisk Stamcellelaboratorium er det mer realistisk at stamcellene kan brukes i stor skala på klinikken. For tiden er lege og ph.d.-student Kathrine Kronberg Jakobsen i gang med å gjennomføre et randomisert forsøk, hvor pasienter med hode-halskreft enten får sprøytet inn om lag 25 millioner allogene stamceller eller placebo-væske inn i bukspyttkjertelen. Forsøkspersonene får testet hvor mye spytt de kan produsere både før og etter behandlingen.
Forskerne har foreløpig bare funnet minimale bivirkninger i form av mindre forbigående smerter og hevelser. De første resultatene av det kliniske forsøket forventes å være klare i løpet av 2023
