Fastlegers kjennskap til seneffekter er kartlagt

Norsk studien viser at samhandling mellom onkologene og fastlegene er viktig for god oppfølging av tidligere kreftpasienter.

Med økende kreftforekomst og overlevelsesrater, blir oppfølging et stort helseproblem, og stiller økte krav til fastlegene. En norsk studie har undersøkt fastlegenes bevissthet om seneffekter etter kreftbehandling og hvordan de følger opp. Deres grad av involvering og holdninger til oppfølgingsbehandling ble studert separat for solide kreftformer og Hodgkins lymfom.

– Studien viser at samhandling mellom spesialisthelsetjenesten, det vil si onkologene, og fastlegene er viktig for god oppfølging, sier Alexander Fosså, overlege ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet.

Han er medforfatter av studien, og mener god informasjonsflyt og klar delegering av ansvarsområder for hver del av oppfølgingen ser ut til å bety noe. Det er ting man kan jobbe med i praksis.

Vet om seneffekter i stor grad

185 behandlende fastleger med ansvar for Hodgkins lymfom-overlevende har deltatt i studien. Det var mer enn ti år siden pasientene fikk diagnosen. Alle fastleger rapporterte en viss bevissthet om seneffekter. Kvinnelige leger, spesialister og leger med sykehuserfaring fra kreftbehandling hadde mest kjennskap til offisielle retningslinjer for senskader etter kreftbehandling.

– Vi har ganske enkelt spurt fastlegene hvilke seneffekter de mener å kjenne til. Svarene fra fastlegene er gode, vi har konkludert at de vet om viktige seneffekter i stor grad. Men vi har ikke spurt om videre detaljer for hver enkelt av disse senskadene, sier Alexander Fosså.

Flertallet av fastlegene var involvert i oppfølgingsbehandling, noe som økte med pasientens tid siden behandling og var assosiert med høyere bevissthet om seneffekter. De fleste fastlegene var villige til å gi oppfølging på et tidspunkt etter behandlingen. Eldre og mer erfarne fastleger, og de som var fornøyd med samarbeidet med sykehusspesialister, var mer sannsynlig å gi oppfølging på et tidligere tidspunkt.

Knyttet til erfaring

Fatigue og hjerte- og karsykdom er to av de vanligste formene for senskader etter kreftbehandling. Fatigue kan ha en sterk negativ innvirkning på dagligliv og funksjon. Strålebehandling kan utløse tette blodårer til hjertet, noe som kan forårsake angina og hjerteinfarkt. I tillegg kan både stråling og cellegift gjøre hjertemuskelen svak, noe som kan føre til hjertesvikt.

– Som kjent er røyking, høyt blodtrykk og kolesterol viktige risikofaktorer for hjertesykdom, så risikoen for å få senskader etter kreftbehandling legger seg på toppen av livsstilsrelaterte risikoen, sier Alexander Fosså.

Fastlegenes bevissthet om senskader og deres vilje til å gi oppfølging var knyttet til kjennskap til retningslinjer og erfaring. Fastleger mer involvert i oppfølgingsbehandling hadde også høyere kunnskap om senskader. Distribusjon av retningslinjer for informasjon og oppfølging, samt samarbeid med sykehusspesialister, kan øke fastlegenes kunnskap og vilje til å engasjere seg i oppfølgingsbehandlingen, spesielt tidlig i karrieren.

– Vi onkologer opplever i vår hverdag at samarbeidet og oppfølgingen kan bli enda bedre. Studien viser at fastlegene er klare for å ta sin del av dette, sier Alexander Fosså

Ta vare på egen helse

Fastlegenes engasjement og holdning til oppfølging av overlevende av vanlige solide kreftformer og Hodgkins lymfom var den samme. Alexander Fosså mener pasientene må få hjelp til å ta selv kunne passe på egen helse.

– Vi tror god informasjon om hva som kan skje, hvordan det kan forebygges og hva som tegn på seneffekter, er viktig etter behandling. Videre, slik helsevesenet vårt er lagt opp, vil nok mye av omsorgen knyttet til seneffekter foregå hos fastlegen, sier han.

– Vi mener denne må ha kunnskaper til å håndtere det meste. Det er nemlig slik at seneffekter ofte er tilstander også andre pasientgrupper har, og oppføling av kreftpasienter derfor ikke krever mye ny kunnskap fastleger ikke har ellers. Kun for vanskelige pasienter vi spesialisthelsetjenesten ha tilbud. Dette jobbes det med i alle helseregioner for tiden, avslutter Fosså.