Ny studie: Ung kreft øker på verdensbasis
Forskerne regner med en økning på 31 prosent av unge som får kreft innen 2030. Økningen er bekymringsfull og kan være relatert til endringer i livsstil og eksponering for risikofaktorer, vurderer onkologer.
I en studie som nylig ble publisert i BMJ Oncology, har skotske og kinesiske forskerne analysert data fra 204 land i tidsperioden 1990 og 2019. 29 krefttyper er inkludert i studien. De så på nye tilfeller, dødsfall, helsekonsekvenser og risikofaktorer hos personer i alderen 14 til 49 år. I 2019 fikk 3,26 millioner personer i den alderen kreftdiagnose. Forskerne regner med en økning på ytterligere 31 prosent av unge som får kreft innen 2030.
Studien viser en betydelig økning i forekomsten av kreft som oppstår før 50 års alder, med en økning på 79,1 prosent mellom 1990 og 2019.
– Dette tallet på 79,1 prosent er antall, her er det ikke tatt hensyn til befolkningsveksten. I deler av studien er det nemlig oppgitt tall for økning antall krefttilfeller uten å ta hensyn til befolkningsveksten, sier Rune Kvåle, forsker ved Kreftregisteret og spesialist i onkologi ved Haukeland sjukehus i Bergen.
– Ser vi på tallene fra Kreftregisteret kan vi si at de ikke tyder på at det kommer en stor bølge av krefttilfeller blant unge mennesker i Norge.
Når Kreftregisteret har sett på forventet utvikling i årene framover, ser det ut til at forekomsten av kreft hos unge i Norge forblir stabil også i tiden framover. Dødeligheten av kreft blant unge har dessuten gått kraftig ned de siste tiårene.
– Noen medieoppslag har fokusert på denne økningen, og endringene kan da virke mer dramatiske. Vi følger imidlertid med på kreftutviklingen hos unge i Norge framover og det vil uansett være viktig med forebyggende tiltak som å beskytte seg mot for mye sol, redusere HPV-smitte, ha et godt kosthold og en aktiv livsstil og ikke minst – ikke begynne å røyke, sier Rune Kvåle.
Behovet for tidlig diagnose
Studien viser at antall dødsfall som følge av tidlig startende kreft økte med 27,7 prosent fra 1990 til 2019, med 1,06 millioner dødsfall i 2019.
– Dette er en bekymringsfull økning og kan være relatert til endringer i livsstil og eksponering for risikofaktorer, sier Ghazwan Al-Haidari, onkolog og overlege ved Oslo universitetssykehus.
Studien identifiserer tidlig startende brystkreft, trakeal-, bronkial- og lungekreft, magekreft og tykktarmskreft som de krefttypene med høyest dødelighet og funksjonshemmede livsår (DALYs) i 2019. Dette er ifølge Ghazwan Al-Haidari viktige funn som kan hjelpe med prioritering av ressurser og behandlingsstrategier.
Forekomsten og dødsfall av tidlig startende kreft forventes å øke ytterligere videre med henholdsvis 31 prosent og 21 prosent innen 2030.
– Dette har viktige implikasjoner for helsevesenet og behovet for tidlig diagnose og behandling. Konklusjonen understreker viktigheten av å oppmuntre til en sunn livsstil for å redusere byrden av tidlig startende kreft. Dette inkluderer å redusere alkoholforbruk, røyking og å ha et balansert kosthold, sier Ghazwan Al-Haidari.
Forskerne peker på risikofaktorer som alkoholforbruk, røyking og kostholdsmønstre, inkludert inntak av rødt kjøtt, frukt, natrium og melk, som viktige faktorer bak tidlig startende kreft. Dette understreker betydningen av helsefremmende tiltak for å redusere disse risikofaktorene.
kvinner har høyere dødelighet
Studien viser også betydelige geografiske forskjeller i forekomst, dødelighet og DALYs for tidlig startende kreft, med høy-inntektsland som ofte har høyere byrde.
– Dette indikerer behovet for målrettet innsats for kreftforebygging og kontroll i ulike regioner, sier Ghazwan Al-Haidari.
Det er bemerkelsesverdige forskjeller mellom kjønnene når det gjelder byrden av tidlig startende kreft, med kvinner som generelt har høyere insidens og dødelighet. Dette kan være relatert til biologiske, miljømessige og livsstilsfaktorer.
– Onkologer i Norge og over hele verden arbeider imidlertid kontinuerlig for å forbedre diagnostikk, behandling og omsorg for kreftpasienter, Ghazwan Al-Haidari.
Å håndtere en økning i antall kreftpasienter kan være utfordrende, da det krever tilgjengelighet av ressurser, inkludert helsepersonell, utstyr og behandlingskapasitet. Det kan også være behov for å tilpasse og forbedre systemene for tidlig påvisning og behandling av kreft.
– Det er viktig å merke seg at myndighetene, helsevesenet og kreftomsorgen i Norge vanligvis jobber sammen for å planlegge og håndtere slike scenarier. Dette inkluderer investeringer i infrastruktur, utdanning av helsepersonell og utvikling av retningslinjer for kreftomsorg, Ghazwan Al-Haidari.
Oppdages tidligere
Grunnen til at flere unge får kreft nå enn før henger nok både sammen med at vi oppdager kreft tidligere, derfor blir tallet høyere, men også at vi har endret livsstil og kosthold. Vi beveger oss blant annet mindre nå enn før, går mer opp i vekt og drikker oftere alkohol.
– Selv om kreft ofte er ren uflaks, vet vi at minst ett av tre tilfeller har sammenheng med måten vi lever livene våre på. Usunt kosthold, alkohol, røyking, soling, overvekt og fedme er kjente risikofaktorer, sier generalsekretær i Kreftforeningen, Ingrid Stenstadvold Ross.
Hvert år får rundt 3600 under 50 år kreft i Norge, og i underkant av 400 i samme alder dør. Selv om stadig flere unge får kreft, er det samtidig stadig flere som overlever. Vi oppdager kreft tidligere nå enn før, og risikoøkningen ser vi i en del kreftformer med gode prognoser og gode behandlingsmuligheter.
– Dette er først og fremst et samfunns- og myndighetsansvar, og ikke kun opp til den enkelte. Politikerne må gjøre det enklere for oss å ta gode valg for egen helse. Ved å satse på forebygging redder vi liv, men det vil også lette byrden i helsevesenet fremover og sikre at alle pasienter får behandling og omsorg, sier Ingrid Stenstadvold Ross.
Hva bør gjøres for å motvirke at så mange unge får kreft:
1. Forebyggende tiltak:
Livsstilsendringer: Fremme sunne livsstilsvaner, inkludert et balansert kosthold med mye frukt og grønnsaker, regelmessig fysisk aktivitet, unngåelse av røyking og begrenset alkoholforbruk, kan redusere risikoen for kreft.
Vaksinasjon: For enkelte krefttyper, som livmorhalskreft, kan vaksinasjon bidra til å forebygge infeksjoner som kan føre til kreft.
Miljømessige faktorer: Redusere eksponeringen for kreftfremkallende stoffer og forurensning på arbeidsplasser og i samfunnet kan bidra til å forebygge kreft.
2. Tidlig påvisning:
Screeningprogrammer: Implementering og deltakelse i screeningprogrammer for kreft, som mammografi, koloskopi og PAP-test, kan bidra til å oppdage kreft i tidligere stadier når behandlingsmulighetene er bedre.
Bevissthet og utdanning: Øke bevisstheten blant helsepersonell og allmennheten om tidlige tegn på kreft og viktigheten av tidlig påvisning kan føre til tidligere diagnose.
3. Behandling og omsorg:
Øke kapasiteten: Sørge for tilstrekkelig kapasitet i helsevesenet for å møte et økende antall kreftpasienter, inkludert tilgang til avansert behandling og omsorg.
Forskning og innovasjon: Fortsette med forskning for å utvikle nye behandlingsmetoder, medisiner og terapier som kan forbedre prognosen for kreftpasienter.
4. Fremme sunne samfunn:
Samfunnspolitikk: Implementere politikk som fremmer sunne miljøer og livsstilsvaner, for eksempel regulering av tobakksbruk, sunn skolemat og tilgjengelighet av treningsfasiliteter.
Utdanning: Øke bevisstheten om kreftforebygging og tidlig påvisning gjennom offentlige helsekampanjer og utdanning.
5. Internasjonalt samarbeid:
Samarbeid på tvers av landegrenser for å dele kunnskap og beste praksis innen kreftforebygging og behandling.
Kilde: Ghazwan Al-Haidari, onkolog og overlege ved Oslo universitetssykehus.
