Betydelig nedgang i saksbehandlingstiden hos Nye metoder – men det er fortsatt rom for forbedring
Saksbehandlingstiden i Nye metoder er kraftig redusert i første halvår i år sammenlignet med samme periode i fjor. Saksbehandlingstiden er imidlertid fortsatt altfor lang for mange legemidler.
En oversikt over total tidsbruk viser at det er legemiddelfirmaene som bruker lengst tid i denne prosessen, ifølge en melding.
– Nye metoder var gjennom en omfattende evaluering i perioden 2019 til 2022. Dette resulterte blant annet i at det ble iverksatt flere tiltak for å få ned behandlingstiden i 2023, sier Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum.
Beslutningsforum fatter beslutninger om innføring eller utfasing av metoder på nasjonalt nivå. Ansvaret for Nye metoder ligger hos de fire regionale helseforetakene i Norge. Målet er å sikre rask, forsvarlig og riktig saksbehandling som gir ulike pasientgrupper likeverdig tilgang til behandlingsmetoder i spesialisthelsetjenesten.
– I dag er det legemiddelselskapene som selv søker om en vurdering i Nye Metoder, noe som har ført til en kortere ventetid på dokumentasjon. Tidligere var det direktoratet for medisinske produkter (DMP) som varslet om nye legemidler og nye bruksområder i markedet, sier Terje Rootwelt.
Effekt av en rekke tiltak
Ifølge Terje Rootwelt ser Nye metoder nå effekten av en rekke tiltak som ble innført i 2023. Han legger til at behandlingstiden er fremdeles for lang, men de er klart på rett vei. Det forventes at saksbehandlingstiden vil fortsette å gå ned i tiden fremover, fordi de ennå ikke har sett den fulle effekten av tiltakene som ble iverksatt i 2023.
– Videre er det innført en ordning der anmodninger om en vurdering sendes til Sykehusinnkjøp som undersøker om det er tilsvarende medisiner eller behandlingsmetoder som allerede er i markedet. I så fall kan det være aktuelt kun å utarbeide et prisnotat i stedet for en omfattende metodevurdering, sier Rootwelt.
Han legger til at kun prisnotat er allerede innført som en forenklet prosess for vurdering av nye indikasjoner for PD-1 og PD-(L)1-hemmere (PD-(L)1-ordningen) (en type immunterapi ved mange former for kreft).
Alle parter må bidra
Beslutningsforum forventer at saksbehandlingstiden vil fortsette å gå ned i løpet av året. De tiltakene som allerede er innført er svært omfattende tiltak, som vi ennå ikke har sett full effekt av.
– Saksbehandlingstiden er fortsatt altfor lang for mange legemidler. Aller parter må bidra og samarbeide om å bedre dette, sier Terje Rootwelt..
I tiden fremover vil forsterket samarbeid med fagmiljøene være viktig, slik at vi prioriterer de tiltakene som gir størst gevinst for pasientene.
Fremover vil Nye Metoder sette i gang flere tiltak for å korte ned saksbehandlingstiden. Blant annet kan økt samarbeid på nordisk og europeisk nivå kan redusere saksbehandlingstiden ytterligere. Norge samarbeider allerede med de andre nordiske landene om helseøkonomiske vurderinger av nye legemidler. Det skjer gjennom Joint Nordic HTA-Bodies, JNHB, tidligere kjent som FINOSE. Samarbeidet har blant annet som mål å gjennomføre metodevurderinger på legemidler raskere samt å gjøre prosessen med innlevering av dokumentasjon enklere og mer enhetlig for leverandørene
– I tillegg skal Norge fra januar 2025 delta i felles europeiske metodevurderinger av utvalgte legemidler og medisinsk utstyr. Da blir nemlig EU-forordningen om europeisk samarbeid om metodevurderinger (HTAR) gjeldende.
Raskere tilgang
I perioden fra markedsføringstillatelsen er innvilget er det flere aktører som sammen bidrar til den totale behandlingstiden før Beslutningsforum får saken på sitt bord. Dette inkluderer tid hos legemiddelfirma, Direktoratet for medisinske produkter (DMP), Sykehusinnkjøp HF og administrasjonen i Nye metoder.
– DMP har sammen med de andre aktørene i Nye metoder jobbet iherdig for å effektivisere saksbehandlingen. Det fører til at pasienter får raskere tilgang til ny og god behandling, sier Elisabeth Bryn, enhetsleder i Direktoratet for medisinske produkter.
Av de nevnte aktørene er det legemiddelfirmaene som nå bruker lengst tid. Antall dager fra markedsføringstillatelse til dokumentasjon fra legemiddelfirma er mottatt hos DMP, pluss antall dager å vente på ytterligere dokumentasjon, lå i første halvår i år på 435 dager, mot 495 dager første halvår i fjor.
Reell behandlingstid hos DMP er i løpet av første halvår nede på 282 dager sammenlignet med 339 dager i samme periode i fjor.
– Vi er fornøyde med at Nye metoder-systemet har innført ulike tiltak for å sikre raske prosesser for beslutning i saker der det ikke er behov for en metodevurdering. Det fører til at vi får færre oppdrag og en bedre balanse mellom oppdrag og kapasitet. De sakene vi har til behandling blir dermed stadig mer krevende, og vi er ikke helt i mål med å balansere behovet for metodevurdering og vår kapasitet, sier Elisabeth Bryn.
Flere tiltak
Nye metoder var gjennom en omfattende evaluering i perioden 2019-2022. Dette resulterte blant annet i at det ble iverksatt flere tiltak for å få ned behandlingstiden i 2023.
- Overgang til anmodning om vurdering av nye legemidler og nye indikasjoner. Dette innebærer at legemiddelfirmaene selv må søke om en vurdering i Nye metoder. Tidligere var det DMP som varslet om nye legemidler og nye bruksområder i markedet, noe som ofte resulterte i lang ventetid på dokumentasjon fra legemiddelselskapene.
- Tidlig vurdering av sammenlignbarhet. I dag sendes anmodninger om en vurdering til Sykehusinnkjøp som undersøker om det er tilsvarende medisiner eller behandlingsmetoder som allerede er i markedet. I så fall kan det være aktuelt kun å utarbeide et prisnotat i stedet for en omfattende metodevurdering.
- Kun prisnotat er allerede innført som en forenklet prosess for vurdering av nye indikasjoner for PD-1 og PD-(L)1-hemmere (PD-(L)1-ordningen) (en type immunterapi ved mange former for kreft).
