- At vi nå kan få muligheten til individuelle unntak for såkalt klinisk eksepsjonelle pasienter, er i seg selv klar forbedring. Vi vil jo gjerne kunne bruke alt av tilgjengelig behandling som pasienten kan dra nytte av, sier Daniel Heinrich.
Overlege om ny unntaksordning: Det løser langt fra hele problemet
At vi nå kan få muligheten til individuelle unntak for såkalt klinisk eksepsjonelle pasienter, er en klar forbedring, men det løser ikke problemet med den ekstremt lange ventetiden på å få tatt i bruk nye medisiner innenfor det offentlige helsevesenet, sier lederen av Norsk onkologisk forening om den nya unntaksordningen.
For mennesker som lider av en alvorlig og kanskje sjelden kreftsykdom, kan unntaksordningen som helseminister Jan Christian Vestre lanserte i sommer, få stor betydning. Den innebærer at enkeltpasienter vil kunne få tilgang til en bestemt behandling – også etter at Beslutningsforum har sagt nei.
Leder av Norsk onkologisk forening, avdelingsoverlege Daniel Heinrich, tror imidlertid ikke den nye ordningen vil ha en vesentlig betydning for problemet som stadig er på dagsorden og som spesielt rammer kreftpasienter: den ekstremt lange ventetiden på å få tatt i bruk nye medisiner innenfor det offentlige helsevesenet.
– Den løser ikke de store utfordringene som ligger i dagens system. En viktig utfordring er at Nye metoder, som skal vurdere kvaliteten på en behandling, i praksis er et forhandlingssystem. Men samtidig bruker man store ressurser på å vurdere medisiner som EMA – det europeiske legemiddelbyrået – allerede har godkjent eller gitt sterke signaler om at vil bli godkjent. På den måten bruker Norge store ressurser på å vurdere medisiner som europeiske myndigheter har sagt er trygge og effektive, sier Daniel Heinrich.
Kan søke etter et nei
Når det er sagt, ser Daniel at det nye systemet kan hjelpe noen av kreftpasientene som i dag ikke har mange alternativer for effektiv behandling.
– Vi som behandler kreft, vet at det i mange tilfeller finnes en medisin som kunne ha hjulpet pasienten foran oss – om vi hadde fått tilgang til den. Men så har Norge sagt nei til å bruke den på generelt grunnlag. At vi nå kan få muligheten til individuelle unntak for såkalt klinisk eksepsjonelle pasienter, er i seg selv klar forbedring. Vi vil jo gjerne kunne bruke alt av tilgjengelig behandling som pasienten kan dra nytte av, sier Daniel Heinrich.
Til nå har det vært en tilsvarende unntaksordning der behandlende lege har kunnet søke om å få ta i bruk en behandling mens den er under vurdering i Beslutningsforum for nye metoder.
– Det nye er at legen i fremtiden skal kunne søke om å få gi en bestemt behandling også etter at Beslutningsforum egentlig har sagt nei til den, sier Daniel Heinrich.
Interregional vurderingskomité
Ifølge statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet skal ordningen praktiseres slik at pasienter likebehandles uavhengig av sykdomsgruppe, bosted eller økonomisk situasjon i aktuelle helseforetak. Den skal være søknadsbasert ved at behandlende lege/fagdirektør i aktuelle helseforetak sender søknad for pasienter som anses å oppfylle kriteriene.
På spørsmål om hvem som skal foreta vurderingen av søknadene, svarer Karl Kristian Bekeng:
– Beslutningen om hvilke metoder som kan tilgjengeliggjøres for pasientene, bør legges til en interregional vurderingskomité som samlet har bred klinisk kompetanse. Komitéen bør bestå av fagdirektører fra helseforetak som representerer både regionsykehus og større og mindre helseforetak i de fire helseregionene.
Mangler kreftkompetanse
Daniel Heinrich påpeker at ingen av fagdirektørene er spesialist på alle fag, og at få av fagdirektørene har kompetanse på kreft.
– Et unntak er sykehuset Østfold, der fagdirektøren er onkolog. Ellers ser det tynt ut. Og vi vil aldri oppleve at to fagdirektører – for ikke å snakke om tre eller fire – vurderer samme situasjonen helt likt. Dermed kan det fort bli en invitasjon til ulikhet, i et land der vi nettopp er så opptatt av at tilbudet skal være det samme til alle i hele landet, sier han.
– En annen ting er at spesielt ett av kriteriene for å få unntak nesten er umulig å oppfylle. Du skal nemlig sannsynliggjøre at den individuelle pasienten kommer til å ha mer nytte av behandlingen enn pasientgruppen som helhet. Da ender du ofte opp med argumenter som at pasienten er veldig ung, kanskje mor eller far til små barn og at nytten dermed er større enn om pasienten for eksempel er 78 år.
Onkologisk Tidsskrift: At pasienten selv har betalt for en bestemt, privat behandling, skal ikke være en begrunnelse for at det offentlige overtar finansieringen?
– Dette ligger i prinsippet om likebehandling. Man skal ikke kunne kjøpe seg til bedre sjanser. Men samtidig er det her vi best kan sannsynliggjøre at pasienten kommer til å ha nytte av den aktuelle behandlingen. Den muligheten blir fratatt oss, sier Daniel Heinrich.
Utvanner et nei
Hvis jeg skal være superkritisk, kan jeg si at vi her etablerer en unntaksordning som utvanner en beslutning som allerede er tatt, sier Daniel Heinrich.
– Det blir for dyrt med en bestemt medisin til alle, og så lager vi ordninger som ikke er fullt så strenge og bestemmer at noen få må kunne få medisinen. Samtidig ser vi behandlere at dette skjer i beste mening, og vi er selvsagt glade for den lille luken vi nå får, sier Daniel Heinrich.
Onkologisk Tidsskrift: Hvem vil denne ordningen kunne hjelpe?
– Alle som lider av sjeldne kreftsykdommer eller andre sjeldne, ofte arvelige sykdommer. Det finnes mange nyutviklede medisiner som Beslutningsforum sier nei til ikke bare fordi de er dyre, men på bakgrunn av at medisinen er testet på relativt få pasienter, sier Daniel Heinrich.
Kan effektiviseres
Han mener også forhandlingene kan gjennomføres langt mer effektivt enn i dag.
– Man kunne satt seg ned og funnet frem til en lavere – men akseptabel – inngangspris for nye legemidler. Så kunne man forhandle på nytt igjen om 2-3 år – når man vet litt mer om hvordan medisinen slår ut for pasientene. Da må myndighetene eventuelt være villige til å betale en høyere pris. Denne modellen er med modifikasjoner innført i flere andre land, sier Daniel Heinrich.
På spørsmål om når den nye unntaksordningen kan settes i verk, svarer statssekretær Karl Kristian Bekeng at ordningen skal være tilgjengelig så snart som mulig, men at den må forberedes godt og implementeres bredt slik at pasienter i hele landet kan få mulighet til å søke.
Onkologisk Tidsskrift: I det siste har det vært mye oppmerksomhet rundt ventetidene på nye medisiner. Er det aktuelt å komme med andre tiltak for å bøte på situasjonen?
– Helse- og omsorgsministeren holdt før sommeren et bredt dialogmøte med helseregionene, Direktoratet for medisinske produkter og legemiddelindustrien for å diskutere denne problemstillingen. Da viste aktørene i Nye metoder til at saksbehandlingstidene fra 2023 til 2024 har gått ned. Tiltakene som ble innført i 2023, vil bli videreført, i tillegg til at flere andre tiltak skal følges opp, sier Kai Kristian Bekeng.
Det handler blant annet om å gjøre flere forenklede metodevurderinger, øke bruken av alternative prisavtaler for å få raskere prisforhandlinger, få ned saksbehandlingstiden i metodevurderingen og ta initiativ til en felles nordisk metodevurdering, særlig knyttet til sykdommer og persontilpasset medisin, herunder kreftområdet. I tillegg er venting på kliniske data fra produsentene en viktig årsak til at innføring av nye medikamenter ved nye indikasjoner tar lang tid. Dette er noe industrien må løse, ifølge statssekretæren.
La kreftlegene bestemme
Når det gjelder unntaksordningene, mener Daniel Heinrich ar vurderingen i større grad kunne vært overlatt til fagpersonene.
– Vi gjør kontinuerlig vurderinger av behandlingseffekt, livskvalitet og gevinst. Det er ikke slik at vi kreftleger behandler alle pasienter med hvert eneste nye medikament frem til pasienten dør. Jeg tror ikke det ville ha kostet mer om man overlot mer av vurderingen til onkologene, sier han.
Han peker også på et annet poeng som ikke alltid er fremme i debatten:
– Å behandle pasienter med kreft kan være en tung jobb. Mange pasienter dør av kreftsykdommen. For oss som behandler kreft er det en viktig motivasjon å være i front av forskningen. Det skjer stadig noe nytt innenfor kreftbehandlingen. Gjør du det samme i 20 år, svekkes motivasjonen. Vi ønsker å kunne bruke de siste resultatene og metodene på en slik måte at det i størst mulig grad gir gevinst for pasientene, sier Daniel Heinrich.
