Studie motbeviser tidligere konsensus: Kvinner kan bli gravide og få sunne barn etter alloHCT

Til tross for behandlingsrelaterte fertilitetsutfordringer er det mulig for kvinnelige kreftpasienter å bli gravide og føde sunne barn etter å ha gjennomgått en allogen hematopoietisk stamcelletransplantasjon (alloHCT), viser en ny studie.

Den nye retrospektive studien motbeviser den tidligere konsensusen på området om at det stort sett er umulig for kvinner å bli gravide etter alloHCT. I samme åndedrag understreker resultatene at det er et behov for mer og bedre fertilitetsrådgivning til disse kvinnene.

- Studiens resultater viser at kvinner som har mottatt alloHCT, kan oppnå vellykkede og sikre graviditeter. Resultatene bør bidra til å fremme rådgivningen av unge kvinner i fruktbar alder samt øke deres bevissthet om – og muligheten for å finansiere diverse ART-teknikker (assisterte reproduksjonsteknikker, red.), slik at de kan få et normalt liv etter alloHCT, uttaler Katja Sockel, overlege ved University Hospital Carl Gustav Carus Dresden i Tyskland i en pressemelding på det amerikanske hematologiske selskapet ASHs nettsted.

Hun er førsteforfatter til studien, som nylig er publisert i Blood. Studien er den største så langt som har undersøkt fertilitetsutfordringer hos kvinnelige pasienter som har gjennomgått alloHCT.

Gjenoppretter konsensus

Forbedringer i administrasjonen av alloHCT har ført til at stadig flere alloHCT-mottakere – spesielt yngre voksne – i dag er langtidsoverlevende. Transplantasjonsrelatert morbiditet, lengre medisinbruk, tidligere helkroppsbestråling og intensiv kjemoterapi utgjør imidlertid fortsatt betydelige fertilitetsutfordringer.

Den nye studien har analysert data fra det tyske stamcelletransplantasjonsregisteret med det formål å estimere graviditets- og fødselsrater samt bestemme risikofaktorer for 2.654 kvinnelige pasienter i alderen 18 til 40 år som har gjennomgått alloHCT.

Data viser at 50 kvinner rapporterte om 74 graviditeter, hvorav 57 resulterte i levende fødsler. Samlet sett var den levende fødselsraten 78 prosent sammenlignet med den tyske bakgrunnsbefolkningen. Det gikk median 4,7 år fra alloHCT til kvinnene ble gravide for første gang. Sannsynligheten for å bli gravid var positivt korrelert med kvinner som var mellom 18 og 35 år da de fikk alloHCT, med en medianalder på 29,6 år. 72 prosent av graviditetene var spontane, mens de resterende 28 prosentene ble oppnådd ved ART.

Selv om den årlige fødselsraten blant alloHCT-mottakere var mer enn seks ganger lavere enn fødselsraten i bakgrunnsbefolkningen i Tyskland, bidrar studien til å motbevise konsensus om at det ikke er mulig å bli gravid etter alloHCT, ifølge abstractet.

Ingen flere komplikasjoner

Kvinner som hadde mottatt et mindre intensivt konditioneringsregime før alloHCT, kvinner som fikk alloHCT for en ikke-malign kreftsykdom, og kvinner som ikke hadde mottatt eller som hadde fått en lavere dose helkroppsbestråling, hadde større sannsynlighet for en fullbåren graviditet i første forsøk.

Graviditetskomplikasjoner oppstod under 25 av 52 graviditeter. De vanligste komplikasjonene var vaskulære, inkludert svangerskapsforgiftning, ødem og hypertensjon. Komplikasjonsraten var ikke høyere enn i bakgrunnsbefolkningen.

Det var mulig å analysere data fra totalt 44 fostre, og data viser at fostrene ikke hadde en økt forekomst av sykdommer eller utviklingsforsinkelser. Forekomsten av premature fødsler (fødsel før uke 37) var imidlertid økt for kvinner som hadde gjennomgått alloHCT. Det samme gjaldt lav fødselsvekt (1.500-2.500 g).

Studien har ikke inkludert informasjon om kvinners ovariefunksjon eller nivåer av anti-Müllersk hormon før alloHCT, noe som utgjør en begrensning i studien. I tillegg var studien avhengig av selvrapporterte opplysninger om graviditeter og fødsler, noe som medfører en risiko for at ikke alle mislykkede graviditeter har blitt rapportert. Til slutt var ikke alle former for ART tilgjengelige for kvinnene i løpet av den tiår lange studieperioden.