Norsk kreftvaksine med lovende resultat

Det som er helt unikt med UV1 er at den har potensiale til å være en universiell vaksine som kan virke i opptil 85-90 prosent av alle kreftpasienter, uavhengig av hvilken type kreft.

Det sier professor emeritus og medisinsk rådgiver Steinar Aamdal i Ultimovacs. Nå skal funnene fra fase 1-studien presenteres på ASCO 2021.

Resultatene etter bruk av kreftvaksinen på 20 pasienter med fløflekkkreft er oppløftende. På konferansen presenteres oppdaterte data med minimum 18 måneders oppfølging.

Hva betyr det for den videre utvikling av vaksinen at den blir presentert på ASCO?

- Det betyr enormt mye, da dette er en anerkjennelse fra ASCO, om at dataene som blir presentert representerer noe nytt og betydningsfullt innen kreftforskning, fortsetter onkolog Aamdal som tidligere jobbet ved Radiumhospitalet.

ASCO er verdens største og viktigste kreftkonferanse for alle som jobber med kreftbehandling og kreftforskning. Det er et møte som følges tett av fagfolk i klinikken, i biotek og i global pharmaindustri.

- Det er et nåløye å få godkjent en posterpresentasjon her. Posterne fagfellevurderes og kun det nyeste og mest spennende blir presentert, sier Aamdal som legger til at dette er viktig for at onkloger og klinikere verden over samt potensielle samarbeidspartnere innen den globale pharmaindustrien blir oppmerksomme på studien.

Peptid- vaksine

UV1 er en peptidbasert vaksine som setter i gang en spesifikk T-celle respons mot det universielle kreftantigenet telomerase, som kun uttrykkes i kreftceller. Årsaken til denne universaliteten er at de aller fleste krefttyper har aktivert telomerase slik at kreftcellene kan fortsette å dele seg uendelig mange ganger. UV1 består av tre peptider som tilsvarer en sekvens i telomerseenzymet.

- Når vi vaksinerer med UV1 har vi sett at rundt 80 prosent av pasientene får en immunrespons som gir ekspansjon av T-celler som kjenner igjen en del av peptidsekvensen det ble vaksinert med. Disse T-cellene vil så migrere i kroppen og identifisere celler med telomerase, altså tumorceller. Siden tumorcellene er avhengige av å uttrykke telomerase vil de bli gjenkjent over tid. Det fører til at immunologisk hukommelse utvikles og at terskelen for immunangrep på tumor senkes, forklarer Aamdal.

Hva vil vaksinen bety for pasientene?

- Dersom vaksinen virker slik vi ser sterke kliniske signaler på i studien som skal presenteres på ASCO, vil dette kunne bety enormt mye. UV1 er i klinisk utvikling som terapeutisk kreftvaksine med potensial til å brukes som en plattform i kombinasjon med andre immunterapier som krever en pågående T- cellerespons, sier Aamdal, og legger til:

Ved å vaksinere pasienter mot telomerase slik vi gjør med UV1 ekspanderes T- celler som kan identifisere disse telomeraseuttrykkende cellene. De fleste, om ikke alle tumorformer har utviklet resistens eller satt på beskyttelsesmekanismer mot angrep fra immunforsvaret. I slike tilfeller vil immunforsvaret ha problemer med å drepe kreftcellene.

Flere nye legemidler

Aamdal forteller at det de siste ti årene har skjedd en revolusjon på dette området. Det har blitt utviklet legemidler, sjekkpunktinhibitorer (CPI), som kan fjerne noe av forsvarsverket til kreftcellene slik at immuncellene får tilgang på svulsten. For noen kreftformer som blant annet føflekkkreft, lungekreft, blærekreft fungerer dette godt, mens for andre, som prostata og pankreas har CPI ikke vist samme effekt. Det er et håp om at det i løpet av det neste tiåret vil utvikles nye CPI eller kombinasjoner av CPI som også kan hjelpe disse pasientene.

Når pasientene blir vaksinert mot telomerase vil dette trolig styrke pasientenes T-cellerepertoar slik at de får bedre effekt enn bare med CPI alene.

Få bivirkninger

- Hva vil du si om bivirkningene som er avdekket så langt?

- De er veldig milde. I fase 1-studien for pasienter med malignt melanom som skal presenteres på ASCO er UV1 kombinert med sjekkpunkthemmeren pembrolizumbab. Da viser det seg at bivirkningene er omtrent som for bruk av pembrolizumbab alene. Men pasientene blir i tillegg rød og hoven der vaksinen blir satt, forteller Aamdal.

Hva er mest alvorlig?

- I noen tilfeller har pasienter fått en allergisk reaksjon etter gjentatte vaksinasjoner.

Kan du forklare hvorfor vaksinen i kombinasjon med immunterapi kan få større effekt?

- UV1 og sjekkpunkthemmere har en synergistisk effekt. Sjekkpunkthemmerne tar av bremsene på immunsystemet og slipper T-cellene løs slik at de kan angripe tumorcellene. Mange kreftpasienter mangler imidlertid de nødvendige T-cellene som gjenkjenner kreftcellene. Det er her vaksinen kommer inn i bildet. Sammen med sjekkpunkthemmere øker UV1 andelen av T-celler som gjenkjenner tumoren og dermed øker styrken og effekten på immunresponsen, sier Aamdal.

Dette er en fase1-studie med få pasienter. Hva må til for at man er sikker på at man kan stole på resultatene?

- Kombinasjonen av UV1 og sjekkpunkthemmeren pembrolizumbab er et sterkt klinisk signal på at vaksinen virker slik vi mener i teorien. Men vi må være forsiktige med å trekke bastante konklusjoner, sier Aamdal.

Data fra studien til Ultimovacs sammenlignet med data fra Keynote 006-studien i den samme pasientgruppen med pembrolizumbab alene viser at denne vaksinen kombinert med pembrolizumbab hadde overraskende bedre effekt enn med denne sjekkpunkthemmeren alene. 30 prosent av pasientene oppnår en komplett respons, 30 prosent en delvis partiell respons, dvs en objektiv responsrate på 60 prosent. I Keynote 006 er responsraten på mellom 33 og 37 prosent.

En pekepinn å sammenligne

- Sammenligning med data fra andre studier kan gi en pekepinn, men resultatene trenger å bli videre bekreftet i randomiserte studier. UV1 blir nå testet i fire ulike randomiserte studier, to har begynt å inkludere pasienter, (føflekkkreft og mesotheliom) og to starter med det i sommer ( ovarie- og hode/hals kreft). Mer enn 500 pasienter skal innrulleres i disse studiene. Dataene fra disse vil gi en ytterligere bekreftelse på om kombinasjonen av UV1 og sjekkpunkthemmere virker slik vi ser i den vi presenterer nå.

Er det langt fram til vi kan ta en slik vaksine i bruk?

- En fase 111 studie i melanom starter trolig tidlig i 2024. Realistisk sett får vi da godkjent UV1 i 2027 til bruk for pasienter med malignt melanom i kombinasjon med nivolumab og ipilimumab. For at vaksinen skal godkjennes for andre kreftformer må det gjennomføres studier innenfor de enkelte områdene. Men UV1 undersøkes også i forskjellige indikasjoner og kombinasjoner på flere kontinenter i verden, som Australia, USA og Europa. Dersom det blir positive resultater vi vaksinen komme til nytte for pasienter over hele kloden, avslutter Aamdal.