RVd och stamcelletransplantasjon gir lengste PFS ved myelomatose

ASCO: Lenalidomide (len) og dexamethasone (RVd), i kombinasjon med autolog stamcelletransplantasjon og len vedlikehold øker den progresjonsfrie overlevelsen for nylig diagnostiserte pasienter med myelomatose (benmargskreft), sammenlignet med behandling uten autolog stamcelletransplantasjon (HMAS).

Det viser fase-3-studien Determination, som nylig ble presentert på ASCO 2022 (abstrakt #LBA4).

– Determination-studien viser økt progresjonsfri overlevelse for HMAS som del av førstelinjebehandlingen for pasienter under 65 år. Dette tilsvarer funn fra IFM-09-studien, som hadde et veldig likt design. Forskjellen på studiene er i hovedsak at IFM-studien hadde en tidsbegrenset behandling med lenalidomid vedlikehold i kun ett år, mot behandling til progresjon i Determination-studien, sier Fredrik Schjesvold, overlege ved Oslo universitetssykehus og leder av Oslo myelomatosesenter.

Bør fortsette som før

Studien konkluderer med at RVd i tillegg til autolog stamcelletransplantasjon og len vedlikehold resulterte i en svært signifikant 21,4-måneders gevinst i median progresjonsfri overlevelse.

– Determination-studien viser nå at lenalidomid på ubestemt tid ikke kan kompensere for HMAS som del av førstelinjebehandlingen, og bekrefter at vår standardbehandling bør fortsette å være slik den er. Men, hverken IFM-09 eller Determination-studien overlevelsesgevinst, og mange har fått HMAS i andrelinje, hvis dette ikke ble gitt i førstelinje. Det betyr at for pasienter som er unge nok til å kunne få HMAS ved tilbakefall, ser det ikke ut som om man taper noe på det, sier Schjesvold.

Økt progresjonsfri overlevelse

Myelomatose-pasientene som deltok i studien var mellom 18 og 65 år, og de ble delt inn i to tilfeldige grupper etter å ha mottatt tre kurer med RVd. Gruppe A fikk så fem nye RVd-behandlinger, mens gruppe B fikk autolog stamcelletransplantasjon med melfalan 200mg/m2 og deretter to behandlinger med RVd.

I gruppe A deltok 357 pasienter med median alder 57 år, mens gruppe B besto av 365 pasienter med median alder 55 år. I de respektive gruppene mottok 291 og 290 pasienter len vedlikehold med en median varighet på 36 og 41 måneder. Etter 76 måneder var progresjonsfri overlevelse på 46.2 i gruppe A, og 67.6 i gruppe B. 90 pasienter døde i gruppe A, versus 88 pasienter i gruppe B. Grad 3 relaterte bivirkninger forekom mindre hyppig i gruppe A (78 versus 94 prosent).