- I denne situasjonen har legemidlet Epcoritamab vist lovende effekter på kort og mellomlang sikt, i det mange opplever en komplett tilbakegang av kreftsvulstene og det hos en del ser ut til å vare en stund, opptil over ni måneder så langt man kan se til nå, sier Alexander Fosså

Epcoritamab lovende mot den vanligste formen for lymfekreft

EHA: Ny studie viser at det bi-spesifikke antistoffet har effekt hos pasienter med diffust storcellet B-lymfom.

Epcoritamab er en anvendelig hyllevarebehandling som har vist en overbevisende effekt hos pasienter med diffust storcellet B-lymfom. Det viser en studie som nylig ble presentert på EHA. Både CAR T-eksponerte og CAR T-naive pasienter reagerte med en høyere prosentandel av CAR T-naive pasienter på enkeltmiddelet epcoritamab.  

– I studien testes et slikt såkalt bi-spesifikt antistoff ut på den vanligste varianten av aggressiv lymfekreft, der pasientene har vært igjennom det aller meste av tilgjengelig behandling. De er likevel ikke er kvitt sykdommen. I denne situasjonen har legemidlet Epcoritamab vist lovende effekter på kort og mellomlang sikt, i det mange opplever en komplett tilbakegang av kreftsvulstene og det hos en del ser ut til å vare en stund, opptil over ni måneder så langt man kan se til nå, sier Alexander Fosså, overlege ved avdeling for kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet. Han og kollegene er med i oppfølgerstudien om behandling av diffust storcellet B-lymfom.

Lovende effekter

Til sammen var 157 pasienter med diffust storcellet B-lymfom med i studien. De var mellom 20 og 83 år, med en median alder på 64 år. Pasientene hadde mellom to og 11 tidligere behandlingslinjer, og en median på 1,6 år siden diagnosetidspunktet.

Ved en median oppfølging på 10,7 måneder var den totale responsraten vurdert av et eget uavhengig panel (IRC) og basert på Lugano-kriteriene, som innebærer PET-CT,63 prosent med 39 prosent fullstendig respons.

– Denne studien rapporterer tidlige data på utprøving av en type legemidler det for øyeblikket knytter seg mye optimisme til. Det er en behandling med antistoffer som binder seg til overflaten av kreftceller og til overflaten av pasientens friske immunceller. Slik bringes disse i veldig tett nærhet til hverandre, og immuncellen kan tenkes å fyre løs mot kreftcellen, sier Alexander Fosså.

Håndterbare bivirkninger

Bivirkningene var håndterbare og i samsvar med tidligere funn. De fleste immunologiske bivirkninger av typen cytokinfrigjøringssyndrom var lavgradige og skjedde under de første ukene av behandlingen. Nevrologiske bivirkninger, såkalte ICANS, var begrenset, og det var få seponeringer på grunn av uønskede hendelser.

De vanligste bivirkningene var immunologiske bivirkninger av typen cytokinfrigjøringssyndrom (CRS) (49,7 %), feber (23,6 %), tretthet (22,9 %), nøytropeni (21,7 %) og diaré (20,4 %). 7,6 prosent av pasientene hadde bivirkninger som førte til avslutning av behandlingen.

– Medikamentet har bivirkninger man kjenner fra liknende immuncelle stimulerende behandlingsformer, men disse er håndterbare hos nesten alle pasientene. Studier må vise hvor langvarig effektene mot lymfekreft er og i hvilken grad dette er resultater som overgår annen tilgjengelig behandling, sier Alexander Fosså