- Det kunne likevel se ut som at den var lavere for de som er behandlet med det mer intensive regimet BEACOPP, men studiene hadde for få pasienter og for kort oppfølging til å si noe sikkert om det, sier Knut Smeland om fødselsraten hos Hodgkin lymfom-overlevere.

BEACOPP gir nedsatt fertilitet hos mannlige Hodgkin lymfom-overlevere

EHA: Behandling med kombinasjonskuren BEACOPP er assosiert med færre barnefødsler hos mannlige Hodgkin lymfom-overlevere, men ikke for kvinner. Infertilitetsrådgivning anbefales for mennene. 

Det viser en skandinavisk studie som nylig ble presentert på The European Hematology Association (EHA). Bakgrunnen for studien er at nyere forskning har vist reduserte fødselstall hos noen overlevende med Hodgkin lymfom, sammenlignet med den generelle befolkningen.

– Cellegiften som brukes i behandling av Hodgkin lymfom kan påvirke både sædproduksjon og eggceller og føre til nedsatt fertilitet, sier Knut Smeland, overlege ved seksjon for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus. Han er også post doc ved nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, og er en av de norske forskerne bak studien.

Han forteller at det finnes motstridende studier, der noen har vist lavere fødselsrate hos Hodgkin lymfom-overlevere, mens et par nyere studier fant at fødselsraten var sammenlignbar med normalbefolkning for HL populasjonen totalt sett.

– Det kunne likevel se ut som at den var lavere for de som er behandlet med det mer intensive regimet BEACOPP, men studiene hadde for få pasienter og for kort oppfølging til å si noe sikkert om det.

Færre barnefødsler

Hovedfunnet i den nye studien er at for kvinner med Hodgkin lymfom var sannsynligheten for å minst ett barn etter behandling med BEACOPP sammenlignbar med ABVD, mens menn behandlet med BEACOPP fikk færre barn enn menn behandlet med ABVD.

– Behandling med BEACOPP er altså assosiert med færre barnefødsler for menn, men ikke for kvinner, sier Bjøro Smeland.

Etter å ha justert for ting som alder, sykdomsutbredelse (stadium), antall barn før diagnose, diagnoseår og land, hadde menn nesten halvert sannsynlighet for å få barn etter 6-8 BEACOPP kurer sammenlignet med ABVD (HR=0.54), mens risikoen var under 10 prosent redusert og ikke statistisk signifikant for kvinner (HR=0.92). Forskjellen hos menn vedvarte også over tid.

Skandinavisk samarbeid

Den nye studien er et resultat av et godt skandinavisk samarbeid i Nordisk lymfomgruppe, der man har slått sammen register- og behandlingsdata fra Sverige, Danmark og Norge. De nordiske landene har gode populasjonsbaserte registre, med obligatorisk rapportering, god oversikt over befolkningen, som er stabil og alle har lik tilgang på helsetjenester. At alle har unike personnummer gjør at man kan koble ulike registre for hvert individ. Dette gjør at det er spesielt egnet å gjøre slike studier her. Når man i tillegg slår seg sammen på tvers an landegrensene, kan man også få mange nok pasienter, selv for mindre vanlige diagnoser som Hodgkin lymfom.

– Vi har bidratt med data på alle pasienter diagnostisert med Hodgkin lymfom bosatt i helse sør-øst (som er ca. 55 prosent av Norges befolkning) identifisert av Kreftregisteret, og koblet med behandlingsdata fra vår kliniske lymfomdatabase ved Oslo universitetssykehus og blant annet medisinsk fødselsregister. I tillegg hadde vi alders- og kjønns-matchede kontroller fra normalbefolkningen. Tilsvarende er gjort for hele Sverige og hele Danmark, som i mange år har hatt lymfomspesifikke nasjonale registre, opplyser forskeren.

Store konsekvenser

BEACOPP er en kombinasjonskur som består av cellegiftene doksorubicin, cyklofosfamid, etoposid, vinkristin, bleomycin og prokarbazin samt prednisolon. ABVD gis til pasienter med Hodgkins lymfom og består av cellegiftene doksorubicin, dakarbazin, vinblastin og bleomycin. BEACOPP er mer intensivt og er brukt i økende grad de senere årene for pasienter med høy risiko sykdom. Vi ønsket derfor å sammenligne fødselsrater etter behandling med ABVD og BEACOPP hos Hodgkin lymfom-overlevere, for både kvinner og menn.

– Denne kjønnsforskjellen kan skyldes forskjell i hvordan cellegiften påvirker eggstokker og testikler - at den er mer skadelig for produksjon av sædceller enn for eggstokkvev og/eller at det er forskjellig tilgang til og bruk av assistert befruktning. Funnene er egentlig litt overraskende, siden sædbanking før oppstart av behandling for senere bruk for assistert befruktning er mye enklere å gjennomføre for menn enn tilsvarende for kvinner, slik at det isolert sett egentlig burde hatt motsatt effekt. Vi har noe data på bruk av assistert befruktning, og planlegger å se nærmere på det. Men her er det nok uansett mange faktorer som spiller inn, påpeker Smeland.

Psykologiske faktorer

Forskerne har også vært inne på om psykologiske og atferdsmessige faktorer spiller inn.

– Kanskje kan følelsene rundt å ha hatt alvorlig kreft, frykt for tilbakefall og lignende spille en rolle, og ikke minst det å få vite at fertiliteten kan bli redusert. De kvinnelige overleverne kan tidligere komme i overgangsalderen, noe som vil gjøre gjøre at de i større grad vil forsøke å få barn tidlig, og eventuelt raskere oppsøke hjelp. Her vil det være naturlig å tenke at det kan være forskjell på menn og kvinner, men dette kan våre data kan ikke si noe om, så det blir kun spekulasjoner.

Fertilitet er et viktig tema for Hodgkin lymfom-pasienter, som ofte er unge og har god prognose/overlevelse, og redusert fertilitet og følgende barnløshet kan ha store konsekvenser disse overleverne.

– Disse resultatene bidrar til å gi bedre grunnlag når man diskuterer fertilitet med HL pasienter, og understreker viktigheten av slik informasjon til pasienter og at det kan tas hensyn til ved valg av behandlingsstrategi, avslutter han.