Immunterapi effektivt mot nasofarynks

Det er en mer effektiv behandling som gir bedre overlevelse, i tillegg er bivirkningene ved å legge til immunbehandling forholdsvis beskjedne, sier Åse Bratland, leder for Seksjon for hode-hals-kreft ved Oslo universitetssykehus.

Den kliniske studien JUPITER-02 viser at immunterapi har god effekt ved førstegangs tilbakefall av den sjeldne krefttypen nasofarynks. Sykdommen utviklet seg saktere hos pasienter som fikk behandling med immunterapi ved tilbakefall av den denne kreftsykdommen.
Pasienter med avansert eller metastatisk nesesvelgskreft - nasofarynkscancer – har frem til nå hatt begrensede behandlingsmuligheter.

På årets ASCO-kongress (abstrakt #LBA2) viste et kinesisk forskerteam lovende data for antistoffet toripalimab brukt ved tilbakefall av nasofarynkskreft. Dette er en form for immunterapi som hemmer PD-1, og som antistoffene pembrolizumab, nivolumab og cemiplimab blokkerer PD-1-reseptoren på overflaten av immunforsvarets T-celler.

Bedre overlevelsesmuligheter

JUPITER-02-studien viser at pasientene som fikk en cellegift og immunterapi, hadde bedre overlevelse, sammenlignet med de som fikk cellegift og placebo. Sykdommen utviklet seg også saktere for de som fikk immunterapi. At studien er lovende for pasienter som lider av nasofarynx-kreft, bekreftes av Åse Bratland, leder for Seksjon for hode-hals-kreft ved Oslo universitetssykehus.

– Ja, immunterapi er effektivt på denne typen kreft og ved første tilbakefall av sykdommen. Det samme har blitt vist tidligere for andre kreftsvulster i munn- og svelgslimhinner (Keynote 048 data) – slik at dette er «litt som forventet», sier hun.

Toripalimab blokkerer PD-1-reseptoren på overflaten av immunforsvarets T-celler. Det forhindrer kreftcellene i å binde seg til PD-1-liganden. Hvis kreftcellene binder seg til PD-1, vil det hemme kroppens immunforsvar. Anti PD1-antistoffer som blant annet toripalimab hjelper kroppen med å aktivere immunforsvaret og bidrar dermed til å bekjempe kreftcellene. Åse Bratland ved Oslo universitetssykehus forteller at denne formen for immunterapi også vurderes brukt i Norge.

– I dag bruker vi samme type cellegift som de har brukt i JUPITER-02 studien, gemcitabin og cisplatin, som standard. Andre alternativer kan være platinum/5-fluoruracil (5-FU), platinum/taxaner, platinum/5-FU/cetuximab eller metotrexat. I andre linje har vi i Norge også vurdert å gi immunterapi som monoterapi.

Effektiv behandling

JUPITER-2-Studien er til nå den største kliniske studie av PD-1-hemmere som behandling mot denne typen kreftsykdom. 298 personer deltok i studien. Det er også den første fase III-studie som tester anti-PD-1 immunterapi. Foreløpig er det ikke godkjent med immunterapi til nasofarynks-kreft - hverken pembrolizumab, nivolumab eller cemiplimab. De to førstnevnte er tidligere utprøvd fase II, men disse studiene var annerledes oppbygget enn denne kinesiske fase III-studien.

I JUPITER-02 ble deltagerne fordelt i to grupper, der begge ble behandlet med kombinasjonen av cellegiftene gemcitabin og cisplatin. Den ene gruppen (146 pasienter) fikk i tillegg fikk toripalimab og den andre gruppen fikk placebo (143 pasienter). Studien viste at pasientene som fikk cellegift i kombinasjon med toripalimab, oppnådde lengre progresjonsfri overlevelse med en median på 11,7 måneder i forhold til 8,0 måneder for gruppen som fikk cellegift og placebo. Forskjellen var nærmere fire måneders forbedring med immunterapi. Ett år etter at behandlingen var ferdig, hadde 49 prosent at pasientene som fikk toripalimab ikke progrediert. Til sammenligning var andelen som ikke hadde progrediert i placebogruppen 28 prosent. Begge gruppene rapporterte om de samme bivirkningene.

Sjelden i Norge

Åse Bratland ved Oslo universitetssykehus har tro på immunterapi som behandling for denne typen nesekreft.

– Det er en mer effektiv behandling som gir bedre overlevelse, i tillegg er bivirkningene ved å legge til immunbehandling forholdsvis beskjedne. I studien har de ikke presisert bivirkninger, men som ved andre tilsvarende immunbehandlinger (pembro og nivo), kan fatigue, hypothyreose, diaré og kolitt forekomme.

Kreftformen er mest utbredt i Sør-Øst-Asia og deler av Afrika, mens den forekommer sjelden i Europa og Nord-Amerika. Nasofarynkskreft er én av de vanligste formene for kreft i Kina, særlig i den sørøstlige delen av landet. I Europa er først og fremst sykdommen utløst av Epstein-Barr-viruset, men det kan også skyldes tobakk og alkohol.

– Nasofarynkskreft har sammenheng med blant annet undergrupper av Ebstein Barr-viruset som er mer utbredt i Asia og i Afrika, forteller Bratland.

Hun anslår at omtrent 15 personer får diagnostisert kreftformen i Norge hvert år, vanligvis menn i ca. 60 årsalder.  

– Norge har ikke deltatt i kliniske studier om nasofarynkskreft fordi det er en såpass sjelden sykdom hos oss. Vi vil vurdere å legge til immunbehandling ved aktuelle pasienter med førstegangstilbakefall av nasofarynkskreft i Norge – det kan være snakk om 1-2 pasienter hvert år ved Oslo universitetssykehus, sier hun.