Proteinet Ambra1 har stor betydning for hvordan immunforsvaret oppfører seg overfor kreft - og kan muligens forutsi hvilke pasienter som har utbytte av immunterapi mot morsmerkekreft. 

Dette viser ny forskning fra den danske Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning, som også får omtale i Journal for ImmunoTherapy of Cancer. 

I undersøkelsen har forskerne sett på to typer T-celler i immunforsvaret: cytotoksiske T-celler og regulatoriske T-celler. Resultatene viser blant annet at når mengden av proteinet Ambra1 i kreftcellene er lav, er det samtidig færre av de regulatoriske T-cellene i tumorens mikromiljø. 

Hvis nivået av regulatoriske T-celler er lavt, vil det gi en særlig god effekt å aktivere immunforsvaret gjennom immunterapi. I forsøk med mus kunne forskerne se at når de fjernet Ambra1, virket behandling med checkpoint-hemmere spesielt effektivt.

Seniorforsker og lektor Daniela De Zio fra Kræftens Bekæmpelses Center for Kræftforskning, som har ledet den nye undersøkelsen i samarbeid med blant andre professor Per Guldberg, håper at resultatene vil føre til at Ambra1 kan brukes til å forutsi hvilke pasienter som får utbytte av behandling med immunterapi med checkpoint-hemmere.

”Hvis mengden av Ambra1 er lav i kreftcellene, oppstår det et mikromiljø som gjør at checkpoint-hemmere er særlig effektive. Våre funn skal undersøkes nærmere, men vi håper dette fører til at Ambra1 kan brukes som en markør som kan forutsi hvilke pasienter som vil ha gavn av behandlingen,” sier Daniele De Zio i en pressemelding fra Kræftens Bekæmpelse.

Kliniske forsøk blir neste skritt

Selv om immunterapi har vist særlig gode resultater under behandling av morsmerkekreft, ser vi fortsatt pasienter hvor behandlingen ikke virker - enten fra starten eller fordi kreften med tiden blir motstandsdyktig. 

Hvis Ambra1 kan brukes som biomarkør, vil dette bane vei for en bedre bruk av den eksisterende behandlingen med checkpoint-hemmere. Det vil spare de pasientene som ikke har utbytte av behandlingen for bivirkninger og gi mulighet for at disse pasientene hurtig kan få tilbud om en annen og potensielt mer effektiv behandling, forklarer Daniela De Zio. 

Inntil videre er forsøkene blitt utført i laboratorium, men forskerne arbeider videre for å bekrefte effekten av Ambra1 på pasienter.