Bruk av helkroppsavbildning i oppfølgingsprogrammet for personer med høyrisiko-kutant malignt melanom gir ingen overlevelsesfordel sammenlignet med personer som kun fikk en fysisk legeundersøkelse.

Det viser en svensk interimanalyse fra fase III-studiet TRIM.

I flere land har helkroppsavbildning blitt introdusert i den rutinemessige oppfølgingen av personer med høyrisiko kutant malignt melanom etter kirurgi. I interimanalysen, som er publisert i The Lancet Oncology, undersøkte de svenske forskerne om avbildning i oppfølgingsprogrammet for høyrisiko kutant malignt melanom forbedret pasientenes overlevelse.

I studiet deltok voksne personer med tilstrekkelig nyrefunksjon til intravenøs kontrastforsterket CT-skanning, som forventedes å være egnet til behandling ved tilbakefall. Etter radikal kirurgi av kutant malignt melanom i stadium IIB–C og III ble deltakerne tilfeldig tildelt (1:1, stratifisert etter tumorstadium og radiologisk vurderingsmetode) til tre års oppfølging enten kun med fysiske undersøkelser (standardgruppe) eller fysiske undersøkelser pluss helkroppsavbildning med CT eller [18F]fluorodeoksyglukose-PET-CT ved baseline, 6, 12, 24 og 36 måneder (eksperimentell gruppe). Målet er å inkludere 1.300 deltakere.

TRIM-studiets primære endepunkt er total overlevelse etter fem år og vil bli rapportert i den endelige analysen når data er modne. I interimrapporten var det ingen forhåndsdefinerte endepunkter, men analysen omfatter total overlevelse, tilbakefallsfri overlevelse, lokoregional tilbakefallsfri overlevelse og fjernmetastasefri overlevelse, analysert etter intensjon om å behandle.

Ambisjon om å fortsette

Totalt 983 deltakere ble tilfeldig tildelt enten standardgruppen (498 pasienter; 59 prosent menn) eller den eksperimentelle gruppen (485 pasienter; 64 prosent menn). Ved en median oppfølgingstid på 33,6 måneder var det ingen statistisk signifikant forskjell i total overlevelse mellom de to gruppene (ikke nådd [NR; 95 % CI NR–NR] versus NR [NR–NR]; hazard ratio [HR] 1,04 [95 % CI 0,71–1,51], p=0,85), og det var heller ingen forskjell mellom gruppene når det gjaldt overlevelse uten fjernmetastaser (NR [NR–NR] versus NR [NR–NR]; HR 1,20 [0,89–1,64], p=0,24). 

Den totale treårsoverlevelsen var 88,2 prosent i standardgruppen versus 87,7 prosent i forsøksgruppen, og overlevelsen uten fjernmetastaser var 81,6 prosent i standardgruppen versus 79,3 prosent i kontrollgruppen.

Kun få deltakere har gjennomført oppfølgingstiden på fem år, og den numeriske forskjellen mellom studiegruppene i overlevelse uten fjernmetastaser motiverer de svenske forskerne til å fortsette studiet i henhold til protokollen.