Skip to main content

Xospata bringer nytt håp til norske pasienter med FLT3-mutert AML

Håkon Reikvam

Beslutningsforums anbefaling i juni af Xospata (gilteritinib) mot FLT3-mutert akutt myelogen leukemi (AML) har brakt et nytt og sårt tiltrengt behandlingstilbud, melder norske hematologer. 

- Denne pasientgruppen har i utgangspunktet svært dårlig prognose, så det blir bra å kunne bruke dette medikamentet på pasienter som har fått tilbakefall eller som har resistent sykdom, sier Håkon Reikvam, spesialist i indremedisin og i blodsykdommer ved Haukeland universitetssjukehus og professor ved Universitetet i Bergen.

Gilteritinib er nå anbefalt som behandling av voksne pasienter med FLT3-mutert behandlingsresistent eller tilbakefall (residiv) av AML. Beslutningsforum konkluderte i juni med at denne behandlingen skal tas i bruk i Norge. Beslutningen er basert på resultater fra den to år gamle fase III-studien ADMIRAL, som sammenlignet gilteritinib og cellegift hos 371 pasienter med FLT3-muteret relapsert eller behandlingsresistent AML.

- Studien viste at pasienter med AML hadde relativt god effekt av dette medikamentet. Pasientene som fikk gilteritinib kom bedre ut av denne randomiserte studien som sammenlignet medisinen mot andre etablerte behandlingsregimer, sier Håkon Reikvam.

Må ha mutasjon

Studien viste at pasientene som ble behandlet med gilteritinib hadde en signifikant lengere samlet overlevelse sammenlignet med pasientene som fikk annen behandling. For de som fikk gilteritinib var overlevelsen på 9,3 måneder, mens den var 5,6 måneder for pasientene som fikk cellegift.

– FLT3-mutert AML utgjør ca. 1/3 av alle AML-pasienter, og det er spesifikt mot denne mutasjonen at gilteritinib skal virke, forteller han.

Gilteritinib virker altså mot en undergruppe av AML som har mutasjon i genet for fms-like tyrosin kinase 3 (FLT3).

– Gilteritinib er en hemmer av tyrosinkinasen FLT3 og har også noe aktivitet mot en annen tyrosionkinase AXL, sier Anne Sophie von Krogh, spesialist i indremedisin og blodsykdommer ved St. Olavs hospital. Hun er også førsteamanuensis ved NTNU.

Første som viser effekt

Det finnes andre FLT3- hemmere som brukes i behandlingen av FLT3+AML, men gilteritinib er den første til å vise effekt alene og av en viss varighet.

– Man tror at virkningsmekanismen består i hemmet reseptorsignalering og proliferasjon i celler som har mutert FLT3 og programmert celledød av de leukemiske cellene, sier von Krogh.

Til nå har disse pasientene kun cellegift, og responderer de ikke godt på denne, har ikke legene hatt noe annet å tilby.

– Denne pasientgruppen har i utgangspunktet dårlig prognose, så det blir bra å kunne bruke dette medikamentet på pasienter som har fått tilbakefall eller som har resistent sykdom. Ellers har vi hatt fint lite å spille på, så det skal bli godt å få dette i verktøykassen, sier Reikvam ved Haukeland universitetssjukehus.

Overkommelige bivirkninger

De vanligste bivirkninger i begge behandlingsgruppene ADMIRAL-studiet var febril neutropeni (43,7 prosent), anemi (43,4 prosent) og pyreksi (38,6 prosent).

– Medisinen tas i tablettform, er skånsom og tåles godt av de fleste. Det er overkommelige bivirkninger, understreker Reikvam.

Også Anne Sophie von Krogh mener at bivirkningene er håndterbare og ikke overraskende.

– Febril nøytropeni, trombopeni og anemi er de hyppigste bivirkningene ved alle legemidler for hematologisk kreft. Forlenget QT-tid er håndterbart med redusert dose og med årvåkenhet i forhold til andre legemidler i bruk. Forhøyete leverenzymer er håndterbart med dosereduksjon, sier hun.

Differensieringssyndrom er et symptombilde som oppstår når et stort antall umodne celler får opphevet sin hemming av differensiering og utvikler seg til mer modne celler.

– Dette ser vi ikke ved tradisjonell cellegiftbehandling, men det er beskrevet hos en liten andel av pasienter med AML som får gilteritinib. Det er interessant, for det beviser på en måte at medisinen virker: Cellene modnes. Vi kjenner det fra behandlingen av APL, og det er håndterbart så lenge man er oppmerksom på symptomene.

Stamcelletransplantasjon kurerer

Men til tross for gode nyheter med gilteritinib har de med FLT3-mutert eller behandlingsresistent akutt myelogen leukemi fremdeles dårlig overlevelse.

– Den er ikke veldig god, og de fleste vil ha fatal utgang hvis de får tilbakefall eller har resistens sykdommen. Det eneste som i prinsippet kan kurere sykdommen er stamcelletransplantasjon. For noen utvalgte pasienter kan det være aktuelt å bruke gilteritinib som en bro over til stamcelletransplantasjon, opplyser Reikvam.

ADMIRAL-studien viste at noen pasienter kunne bringes i remisjon ved gilteritinib og deretter behandles med allogen stamcelletransplantasjon med formål å oppnå lang sykdomsfrihet.

– I andre tilfeller er ikke allogen stamcelletransplantasjon aktuelt og livsforlengelse er målet for behandlingen. Da vil det for pasientene være en stor fordel at behandlingen gis som tabletter, kan tas hjemme og at det ikke medfører behov for langvarig sykehusinnleggelse, avslutter von Krogh.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.