Skip to main content

Nye studier bidrar med viktig kunnskap om vaksinasjon av pasienter med hematologisk kreft

Pasienter med akutt myeloid leukemi (AML) viser uventet god immunologisk respons på vaksinasjon mot covid-19 og flått-båret hjernebetennelse (TBE), mens de er dårlig beskyttet mot difteri.

Dette viser en spesialavhandling som har undersøkt vaksineresponsen hos pasienter med forskjellige former for hematologisk kreft.

Spesiallege i hematologi Sigrun Einarsdottir på Sahlgrenska Universitetssykehus i Göteborg står bak avhandlingen. I fire studier har hun undersøkt effekten av forskjellige vaksinasjoner. To studier (1 og 4) har undersøkt immunitet og eventuelle vaksinasjonsbehov mot stivkrampe, difteri og polio. En studie (2) har sett på responsen på TBE-vaksinasjonen, mens den siste studien (3) har sett på mRNA-vaksinasjon mot SARS-CoV-2. Studie 1 inkluderte pasienter med AML og lymfom som var i behandling med kjemo-stråleterapi, mens de andre studiene inkluderte stamcelletransplanterte pasienter.

Hematologisk kreft fører ofte til langvarig svekkelse av immunforsvaret. Stamcelletransplantasjon øker risikoen for infeksjoner, fordi tidligere oppnådd immunitet forsvinner. Visse typer infeksjoner kan forebygges eller lindres ved vaksinasjon.   

Antistoffer mod stivkrampe, difteri og polio

Voksne med AML og akuttt lymfatisk leukemi (ALL) revaksineres ikke automatisk mot stivkrampe og difteri etter avsluttet behandling. Men det blir gjort med barn. Formålet med studie 1 var å undersøke om revaksinasjon også hadde en signifikant effekt i den voksne pasientgruppen. Antistoffer mot stivkrampe, difteri og polio ble målt hos 104 AML- og ALL-pasienter som for i gjennomsnitt 18 måneder siden hadde avsluttet behandlingen mot lymfom og leukemi.  Dataene ble sammenlignet med data fra en frisk kontrollgruppe. 

- 24 prosent av pasientene manglet beskyttelse mot stivkrampe mot 12 prosent før stråleterapi. Hva difteri angikk, manglet 21 prosent beskyttelse etter behandlingen, og antistoffnivået var lavere enn ved behandlingens start. Beskyttelsen mot polio var likevel god nok. Blant pasienter med lymfekreft så vi til vår overraskelse at svarene ikke viste signifikante avvik fra AML-pasientenes svar. Pasienter med lymfesykdommer har i andre studier vist seg å ha en dårligere vaksinerespons, forklarer Sigrun Einarsdottir.   

Antistoffnivået mot difteri var lavere enn forventet – selv i den friske kontrollgruppen, hvor 17 prosent ikke hadde målbare antistoffer.

- Utbrudd av difteri er uvanlige, men vi har fastslått at pasientene våre utgjør en særlig risikogruppe. Dette kan det være praktisk å vite, hvis de for eksempel planlegger å foreta en utenlandsreise, sier Sigrun Einarsdottir.

Ingen tidligere studier over tid

I studie 4 ble antistoffnivåer mot stivkrampe og difteri undersøkt blant langtidsoverlevere etter allogen stamcelletransplantasjon. Pasientene hadde 14 år tidligere gjennomgått en transplantasjon. Stamcelletransplanterte pasienter får som regel tre vaksinedoser - der den første blitt gitt omlag seks måneder etter transplantasjonen.

- Vaksinasjonen settes igang før pasientene er helt friske, og mange blir vaksinert mens de fortsatt er i immunsuppressiv behandling. Det har ikke tidligere vært foretatt studier som har undersøkt vaksinasjonenes effekt over tid. I Sverige mangler det også et effektivt digitalt system som enkelt kan registrere om pasientene er blitt revaksinert senere, forklarer Sigrun Einarsdottir.

Beskyttelsen mot difteri viste seg å være svak; 40 prosent manglet antistoffbeskyttelse. Ingen av pasientene var imidlertid helt ubeskyttede.

TBE kan føre til livstruende sykdommer – ikke minst blant immunkompromitterte pasienter. Studie 2 viste at 80 prosent av pasientene oppnådde en antistoffrespons, hvis vaksinasjonsprogrammet deres var påbegynt ni måneder etter transplantasjonen.

- Disse oppnådde nivåer som var markant bedre en vi hadde våget å håpe på. Det er - uansett pasientens alder - viktig å gi fire doser under basisimmuniseringen. Vi kan ikke si noe med sikkerhet om immuniteten, fordi vi ikke vet hvilket nivå av antistoffene som gir tilstrekkelig beskyttelse. Men dette er bare første skritt. Vi vet at antistoffene spiller en stor rolle i forsvaret mot sykdom, sier Sigrun Einarsdottir.     

God respons på mRNA-vaksine

Immunresponsen på mRNA-vaksinen mot covid-19 ble også undersøkt både før og etter den tredje vaksinedosen. De pasientene som ble undersøkt hadde for mindre enn tre år siden gjennomgått en stamcelletransplantasjon, mens 70 prosent befant seg i immunsuppressiv behandling for gravt-versus-host disease (GvHD). Dataene viser at 84 prosent av pasientene fortsatt dannet antistoffer. Pasientenes T-cellerespons var imidlertid ikke like god. Bare halvparten av pasientene hadde T-cellerespons på peptider fra SARS-CoV-2. Størsteparten av pasienter som ikke hadde målbare antistoffer etter den tredje vaksinedosen hadde heller ingen spesifikke T-celler.

- I en annen studie har vi vist at antistofnivået faller hurtigere hos de pasientene som ikke har noen T-cellerespons. Det var en stor lettelse da mRNA-vaksinene omsider ble frigitt. Pasientene våre lå under den første bølgen i respirator og unge pasienter døde. Vi har - siden vaksinene ble rullet ut - kun hatt ett dødsfall blant våre stamcelletransplanterte - og det var en pasient som - av frykt for bivirkninger - aktivt takket ”nei” til vaksiner. Slike saker er alltid katastrofale, fremhever Sigrun Einarsdottir.

Hun tilføyer:

- Pasientene har generelt vært veldig samarbeidsvillige og interesserte i å få innblikk i dataene sine. I covid-19-gruppen hadde jeg inntrykk av at alle var innstilt på å hjelpe – det var virkelig mange data tilgjengelig.”

Data fra mRNA-vaksinestudien ble tidligere på året presentert på den europeiske beinmargstransplantasjons-kongressen (EBMT) i Praha.

Vaksinasjon bør overveies

Hovedkonklusjonene fra spesialavhandlingen blir: Immunitet mot difteri er svak hos mange hematologiske pasienter, at det ved TBE-vaksinasjon er avgjørende - uansett alder - å gi fire vaksinedoser som basisimmunisering, samt at den tredje dosen mRNA-vaksine mot covid-19 genererer en antistoffrespons hos de fleste pasienter som har gjennomgått en allogen stamcelletransplantasjon.

- Hele spesialarbeidet har vært veldig stimulerende. Jeg er enormt glad for at jeg har fått muligheten, og jeg kan ikke forestille meg noe morsommere enn å paralellt kunne arbeide med både klinikk og forskning. Det oppstår hele tiden nye ideer under møtene med pasienter. Og det gjenstår mye som må undersøkes, understreker Sigrun Einarsdottir.

Under arbeidet med avhandlingen var Sigrun Einarsdottir en del av en europeisk ekspertgruppe som utarbeidet retningslinjer for vaksinasjon av hematologiske pasienter. Disse retningslinjene er blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Lancet Infectious Diseases.

Sigrun Einarsdottir forsvarte i høst sin avhandling med tittelen ’Vaksinereaksjoner etter kjemoterapi eller stamcelletransplantasjon hos pasienter med hematologiske maligniteter’.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.