Tislelizumab viser potensiale i første linje til pasienter med ikke-operabel leverkreft

ESMO: Tislelizumab demonstrerer en klinisk meningsfull overlevelsesgevinst (OS) i første linje hos pasienter med ikke-operabel fremskreden hepatocellulært karsinom (HCC). Denne eksperimentelle behandlingen er ikke underlegen i forhold til standardbehandling med Nexavar (soravenib).

Dette viser de endelige dataene fra fase III-studien RATIONALE-301, som ble presentert som LBA på en Proffered Paper Session med tittelen ’GI, upper digestive’ den 10. september på den europeiske kreftkongressen ESMO 2022 (abstract #LBA36).

På bakgrunn av dataene konkluderer forskerne bak studien i abstraktet at tislelizumab representerer en ny behandlingsmulighet i første linje hos pasienter med ikke-operabel HCC. Antistoffet har tidligere vist blivende respons og tolerable bivirkninger som monoterapi i andre linje til samme gruppe.

Testes på flere kreftformer

I RATIONALE-301 ble 674 pasienter med HCC BCLC stadium B/C, som ikke var kandidater til eller var progrediert for locoregional behandling, randomisert 1:1 til enten tislelizumab (200 mg IV Q3W) eller soravenib (400 mg PO BID) inntil sykdomsprogresjon, intolerabel toksisitet, tilbaketrekning eller manglende effekt av behandlingen. Pasientene ble fulgt i minimum 33 måneder.

Studiens primære endepunkt var OS, mens sekundære endepunkter inkluderte samlet responsrate (ORR), progresjonsfri overlevelse (PFS), responsvarighet (DOR) og sikkerhet. Non-inferioritet for OS mellom tislelizumab og soravenib ble undersøkt opp mot en non-inferioritets-margin på 1,08.

Dataene viser at studien møtte sitt primære endepunkt med en median OS i tislelizumab-armen på 15,9 måneder versus 14,1 måneder i soravenib-armen (stratifisert HR 0,85 [95.003% CI: 0,712, 1,019]). Tislelizumab var assosiert med en høyere ORR enn soravenib (14,3 prosent versus 5,4 prosent) og en lengre DoR (36,1 måneder versus 11,0 måneder). Den mediane PFS i tislelizumab-armen var 2,2 måneder versus 3,6 måneder i soravenib-armen (HR 1,1 [95% CI: 0,92, 1,33]). Pasientene ble i gjennomsnitt behandlet i lengre tid med tislelizumab enn de gjorde med soravenib (4,1 måneder versus 2,7 måneder).

Sikkerhedsprofilen for begge stoffer var i overensstemmelse med tidligere studier. Insidensen av grad 3 bivirkninger var dermed på 48,2 prosent i tislelizumab-armen og 65,4 prosent i soravenib-armen. Forekomsten av bivirkninger som hadde døden til følge var henholdsvis 4,4 prosent og 5,2 prosent.  

Tislelizumab testes i en rekke forskjellige kreftformer både som førstelinjebehandling og i de senere linjene. Antistoffet blir bl.a. undersøkt og har vist potensiale i metastatisk nesehulekreft, samt i avansert spiserørskreft.