Førstelinjebehandling med camrelizumab pluss rivoceranib øker overlevelsen ved leverkreft
Førstelinjebehandling med PD1-antistoffet camrelizumab i kombinasjon med VEGFR2-hemmeren rivoceranib forbedrer overlevelsen for pasienter med ikke-opererbart hepatocellulært karsinom sammenlignet med Nexavar (sorafenib).
Dette viser data fra CARES-310-studien, som er den første fase III-studie som rapporterer signifikante overlevelsesfordeler med kombinasjonsterapi fremfor standard TKI ved førstelinje ikke-opererbart hepatocellulært karsinom.
I CARES-310-studien, der resultatene er publisert i The Lancet, ble pasienter med ikke-opererbart eller metastatisk hepatocellulært karsinom som ikke hadde mottatt tidligere systemisk terapi randomisert (1:1) til å motta enten camrelizumab 200 mg intravenøst annenhver uke pluss rivoceranib 250 mg oralt én gang daglig (272 pasienter) eller Nexavar 400 mg oralt to ganger daglig (271 pasienter). De primære endepunktene var progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS).
I primæranalysen for PFS var median oppfølging 7,8 måneder. Resultatene viser at median PFS ble signifikant forbedret med camrelizumab pluss rivoceranib sammenlignet med Nexavar – nemlig 5,6 måneder mot 3,7 måneder (hazard ratio (HR) 0,52).
Ved interimsanalysen for OS var median oppfølging 14,5 måneder. Her viste analysen at gjennomsnittlig OS ble signifikant forlenget med camrelizumab pluss rivoceranib versus Nexavar – nemlig 22,1 måneder mot 15,2 måneder (HR 0,62).
Mulig ny førstelinjebehandling
Totalt sett ble risikoen for død redusert med 38 prosent, mens risikoen for progresjon eller død ble redusert med 48 prosent ved behandling med camrelizumab pluss rivoceranib sammenlignet med Nexavar. Fordelene ved overlevelse av kombinasjonsbehandlingen ble støttet av en signifikant høyere responsrate og mer varige responser samt en høyere grad av sykdomskontroll enn i Nexavar-gruppen.
De vanligste behandlingsrelaterte bivirkningene av grad 3 eller 4 var hypertensjon (38 prosent i camrelizumab pluss rivoceranib-gruppen mot 15 prosent i Nexavar-gruppen), palmar-plantar erytrodysestesisyndrom (12 prosent versus 15 prosent), økt aspartataminotransferase (17 prosent mot fem prosent) og økt alaninaminotransferase (13 prosent mot tre prosent). Behandlingsrelaterte alvorlige bivirkninger ble rapportert hos 24 prosent av pasientene i camrelizumab pluss rivoceranib-gruppen og seks prosent i Nexavar-gruppen.
Behandlingsrelatert død forekom hos to pasienter; én pasient i camrelizumab pluss rivoceranib-gruppen (multippelorgandysfunksjonssyndrom) og én pasient i Nexavar-gruppen (respirasjonssvikt og sirkulasjonskollaps). Basert på resultatene konkluderer forfatterne bak studien med at den generelt gunstige nytte-risiko-profilen støtter camrelizumab pluss rivoceranib som et nytt førstelinjebehandlingsalternativ for pasienter med inoperabelt hepatocellulært karsinom som ikke tidligere har fått systemisk behandling.

