– Det pågår interessant forskning for å utvikle denne terapiformen også mot såkalte solide kreftformer, som for eksempel prostatakreft, lungekreft og brystkreft, men her vet vi foreløpig ikke om det virker, sier Jon Amund Kyte.

CAR-T har potensiale mot solide svulster

En norsk forskningsgruppe er i gang med utvikling av CAR-T-celler for solide kreftformer. Hvis behandlingen viser seg å bli vellykket mot solide svulster, kan det benyttes mot både brystkreft, prostatalkreft, lungekreft og tarmkreft, anslår forskerne. 

En ny studie fra University of Pennsylvania viser at undersøkelser om CAR-T behandling kan ha effekt på medullær skjoldbruskkjertelkreft. CAR-T blir sett på som praksisendrende innen hematologisk kreftbehandling, og har gode resultater innen blant annet lymfekreft. Den amerikanske forskningen styrker nå håpet om at behandlingen også skal virke på solide svulster.

– Denne pasientgruppen har en aggressiv kreftform og et stort behov for bedre behandling. Studien benytter et angrepspunkt som virker attraktivt, fordi det finnes i svulsten, og antagelig er svært lite uttrykt i normalt vev. Det foreligger så vidt jeg vet foreløpig ikke resultater fra utprøvning av denne behandlingen på pasienter og er derfor ikke mulig å si om det vil virke, sier Jon Amund Kyte, overlege ved seksjon for utprøvende kreftbehandling ved Oslo universitetssykehus.

CAR-T er foreløpig kun etablert innen blodkreft, lymfekreft og benmargskreft.

– Det pågår interessant forskning for å utvikle denne terapiformen også mot såkalte solide kreftformer, som for eksempel prostatakreft, lungekreft og brystkreft, men her vet vi foreløpig ikke om det virker.

Skreddersy immunresponsen

Kreftsvulster kan tilpasse seg slik at de unnslipper eller undertrykker immunresponser. For at CAR-T skal bli effektivt mot solide svulster, tror vi det er viktig å overvinne disse mekanismene. Men nettopp her ligger også en stor styrke for CAR-T-prinsippet. CAR-T gir nemlig muligheten til å skreddersy immunresponsen i laboratoriet, før det gis til pasientene. Dermed kan vi finne mottrekk mot mekanismer som kreftceller benytter for å unnslippe immunapparatet, sier Kyte, som er forskningsgruppeleder og leder for Utprøvningsenheten ved Radiumhospitalet.

Han forteller at det så langt er gjennomført få studier på pasienter med utprøvning av CAR-T mot solide kreftformer.

– I forskningsgruppen utvikler vi CAR-T-celler for solide kreftformer. Vi fokuserer på pasienter som ikke har andre gode alternativer og målstyrer CAR-T-cellene mot angrepspunkter som er essensielle for kreftcellene, forteller han.

– Videre utruster vi CAR-T-cellene med «tilleggsprogrammer» som skal gjøre dem motstandsdyktige mot immunsuppresjon i svulsten. Vi gjennomfører hele utviklingsløpet, fra identifikasjon av nye angrepspunkter, til uttesting i laboratoriet og i dyremodeller. Forskningen støttes av Kreftforeningen, Helse Sør-øst og Forskningsrådet.

Kan benyttes mot flere kreftformer

For tiden arbeider forskningsgruppen for å bringe disse nye konseptene videre til utprøving på pasienter. Dette kan de gjøre ved Utprøvingsenheten, phase1.no, hvor det finnes spesialisert kompetanse på sikker uttesting av nye behandlinger på kreftpasienter. Planen er å produsere CAR-T-cellene ved Senter for avansert celleterapi, som nettopp er etablert på Radiumhospitalet.

– Hvis CAR-T viser seg å bli vellykket mot solide svulster, tror jeg det vil kunne benyttes mot mange kreftformer, inkludert de fire vanligste, som er brystkreft, prostatalkreft, lungekreft og tarmkreft. Siden celleterapi er ressurskrevende, vil det nok bare bli benyttet for de pasientene som ikke kan kureres på annen måte, avslutter Kyte.