Nivolumab er effektiv mot lungehinnekreft over lang tid

Treårsresultater fra en studie av pasienter med metastatisk eller avansert lungehinnekreft som har fått kjemoterapi etterfulgt av Opdivo (nivolumab), viser at behandlingen gir vedvarende sykdomskontroll hos flesteparten av pasientene. Hver fjerde pasient får objektiv respons.

Lungehinnekreft, også kalt malignt pleuralt mesoteliom (MPM), er en sjelden og aggressiv kreftform med dårlig prognose. I Japan ble nivolumab i august 2018 godkjent som behandling av MPM i metastatisk og avansert stadium for pasienter som tidligere var behandlet med kjemoterapi. Det skjedde basert på MERIT-studiens resultater. Tre års oppfølgingsdata for MERIT-studien ble presentert på ESMO2020 (abstrakt #1895MO).

Studien omfattet pasienter med avansert eller metastatisk MPM, som tidligere hadde fått behandling med opptil to kjemoterapiregimer med histologisk bekreftet målbare lesjoner og en ECOG-prestasjonsstatus på 0-1. Der var ingen begrensning på PD-L1-status.

Pasientene fikk nivolumab 240 mg annenhver uke, inntil sykdomsprogresjon eller uakseptabel toksisitet var indikert. Det primære målet var objektiv responsrate, og de sekundære målene var sykdomskontrollrate, responsvarighet, progresjonsfri overlevelse, samlet overlevelse og sikkerhet. 34 pasienter inngikk i undersøkelsen, hvor flesteparten var menn (85,3 prosent) med en medianalder på 68,0 år (43–78 år).

Ved en minimumoppfølging på 36 måneder viste resultatene at: 

  • Objektiv responsrate og sykdomskontrollrate var henholdsvis på 29,4 prosent [n = 10, 95% CI: 16,8-46,2] og 67,6 prosent (n = 23,95% CI: 50,8-80,9).
  • Median responsvarighet var på 11,1 måneder (95% CI: 3,5-28,6 +). Ved dataskjæringsdatoen (november 2019) var syv pasienter i live.
  • Den to- og treårige samlede overlevelsesraten var henholdsvis på 35,3% (95% CI: 19,9-51,0) og 23,5% (95% CI: 11,1-38,6).
  • Den to- og treårige progresjonsfrie overlevelsesraten var på henholdsvis 17,0 prosent (95% CI: 6,3-32,0) og 12,7 prosent (95% CI: 3,7-27,6).
  • 26 pasienter (76,5 prosent) opplevde behandlingsrelaterte bivirkninger.

De hyppigst rapporterte bivirkningene var hudlidelser (n = 6/17,6 prosent), forhøyet lipase (n = 5/14,7 prosent), forhøyede amylase-nivåer (n = 4/11,8 prosent) og diaré (n = 4/11,8 prosent).