Overlege Hasheem Ashraf håper at et nasjonalt screeningprogram kan være på plass i Norge innen en treårsperiode.

Lungekreftscreening med lavdose CT minsker risikoen for hjernemetastaser

Påvisning av primær lungekreft ved hjelp av lavdose CT-screening er forbundet med lavere risiko for å utvikle hjernemetastaser i løpet av tre år i forhold til andre metoder.

Det viser en analyse av data fra den amerikanske undersøkelse National Lung Screning Trial (NLST) publisert i tidsskriftet Journal of Thoracic Oncology.

– Studien viser at CT-screening er gunstig. Tanken med screening er å oppdage kreften på et tidlig stadium hvor det er mulig å kurere sykdommen. Når svulsten har spredd seg og nådd inn til nerver og luftveier, og man begynner å få symptomer som for eksempel smerter og å hoste opp blod, kan ikke sykdommen kureres, forteller Haseem Ashraf, overlege ved Akershus universitets sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han leder også en pilotstudie om CT-screening og er leder av Norsk forening for thoraxradiologi.

NLST-studien viser at screeningen reduserte forekomsten av hjernemetastaser. Tre år etter diagnosen lå forekomsten av hjernemetastaser på 6,5 prosent hos de som fikk påvist lungekreften lavdose-CT, sammenlignet med 11,9 prosent hos dem som oppdaget kreften på annen måte. Studien viste også at det var 20 prosent lavere dødelighet blant gruppen som fikk CT-screening.

Oppdages i tidlig stadium

En rekke studier, blant annet den store hollandske NELSON-studien fra 2020, har vist at et screeningsprogram basert på lavdose-CT-screening av røykere og tidligere røykere, i høyere grad oppdager lungekreft i tidlige sykdomsstadier enn ingen screening. Dette resulterte i en redusert lungekreft dødelighet på 26 prosent for menn og opp mot 50 prosent for kvinner.

Omtrent 10 prosent av nydiagnostiserte pasienter med lungekreft har hjernemetastaser, og ytterligere 40 prosent utvikler hjernemetastaser i løpet av sykdomsforløpet. Pasienter med lungekreft og hjernemetastaser har betydelig dårlige overlevelse på ca. tre til fire måneder etter hjernemetastasediagnose.

Formålet med screeningen er å finne lungekreften på et tidlig stadium, og ved å screene personer som er i risikogruppen vil flere krefttilfeller oppdages før svulsten har rukket å spre seg. Det gjør at man finner lungekreft i et stadium der det ikke har blitt avansert sykdom, sier Ashraf, som opprinnelig er lege fra Danmark. Han sitter i styret for Lungekreftscreeningsgruppa både i Norge og Danmark hvor man også jobber med å få satt i gang et nasjonalt screeningsprogram. I 2010 disputerte han for doktorgraden med forskning på dette området ved Københavns Universitet.

Utfordringer med overdiagnostikk

Ulempen med CT-screening er at det kan gi funn av kreftsvulster som aldri vil bli et problem for personen, at de får en unødvendig diagnose – noe som kan føre til bekymringer og belastende behandlinger for den det gjelder.

– En konsekvens av screeningen er at man kan finne ufarlige svulster, og at pasienten blir operert for noe som ikke egentlig er kreft. Det kan gi unødvendig angst for den som får diagnosen. Samtidig ser vi at fordelene ved screening er langt større enn ulempene. Det har de siste studiene, blant annet NELSON-studien, vist. Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge, og med CT-screening har vi nå et redskap til gjøre noe ved denne kjedelige rekorden, sier overlegen.

Det viktige er å finne de riktige pasientene, de som har størst sjanse til å utvikle lungekreft. Pilotstudien som Haseem Ashraf leder skal omfatte 1000 storrøykere i gamle Akershus fylke.

– Den største utfordringen nå er å finne de riktige pasientene, og å jobbe med metoder som fungerer for å innkalle den nevnte gruppen til screening. Skal det skje pr. brev? Digitalt? Eller hva med en app? De erfaringene som gjøres i pilot studien fra Akershus Universitets Sykehus kommer til å få stor betydning for det nasjonale programmet, har Ashraf tidligere uttalt til Onkologisk Tidsskrift.

Håpet er at resultatene fra pilotstudien kan føre til at slike undersøkelser blir et tilbud til alle som står i fare for å utvikle lungekreft i Norge.

– De som skal inviteres til å bli med i studien er personer i alderen 60 til 79 år, som er storrøykere. Eksrøykere kan også være med, men det kan ikke ha gått mer enn ti år siden de sluttet. Forskningen viser at fordelene veier opp for ulempene når vi velger ut den riktige populasjonen, altså storrøykere med høy alder.

Redusert dødelighet

Håpet er at resultatene kan føre til at slike undersøkelser blir et tilbud til alle som står i fare for å utvikle lungekreft. Det er en europeisk samarbeidsstudie som også inkluderer landene Polen, Nederland, Frankrike og England, og forskningen er finansiert av Kreftforeningen som har gitt åtte millioner kroner til dette arbeidet.

– Den nye amerikanske studien viser at dette kan betale seg. At CT-screening er gunstig, viste blant annet NELSON-studien, der dødeligheten gikk ned med 26 prosent blant menn og 50 prosent blant kvinner.

Ashraf håper at et nasjonalt screeningprogram kan være på plass i Norge innen en treårsperiode.

– Vi har blitt litt forsinket grunnet pandemien, men har fått alle relevante godkjenninger og vi planlegger å invitere folk inn til screening mot slutten av året. Håpet er å starte opp undersøkelsene i starten av 2022.