- Vårt hovedfokus har vært å finne ut hvordan vi kan komme i kontakt med de som skal screenes, og vi skal nå sende ut invitasjoner til røykere og tidligere røykere i alderen 60 til 79 år, sier Haseem Ashraf.

CT-screening for lungekreft skal i gang over nyttår

Snart skal det sendes ut 100 000 invitasjoner til et pilotscreeningsprogram for innbyggere i alderen 60 til 79 år. Målet er å lære mer om hvordan vi kan redusere lungekreft dødeligheten blant røykere, sier lederen av lungekreftscreeningprosjektet.

Norske forskere ved Akershus Universitetssykehus (AHUS) er i gang med en omfattende pilotstudie om CT-screening for å avdekke lungekreft blant røykere. Overordnet er målet også er å berede grunnen for et nasjonalt screening-program. Forskerne bak pilotstudien skal starte med screening på begynnelsen av 2022.

– Vi har nå fått på plass de nødvendige godkjenninger og vi er klare for å sette i gang pilotstudie. Vårt hovedfokus har vært å finne ut hvordan vi kan komme i kontakt med de som skal screenes, og vi skal nå sende ut invitasjoner til røykere og tidligere røykere i alderen 60 til 79 år, sier Haseem Ashraf, overlege, PhD ved Akershus universitets sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han leder lungekreftscreeningprosjektet i Norge, som er en del av et europeisk samarbeid ledet av den nederlandske professoren Harry de Koning, som sto bak lungekreftscreeningstudien NELSON fra 2020.

Redusert dødelighet

NELSON-studien viste at et screeningsprogram basert på lavdose-CT-screening av røykere og tidligere røykere, i høyere grad oppdager lungekreft i tidlige sykdomsstadier enn ingen screening. Dette resulterte i en redusert dødelighet på 26 prosent for menn og opp mot 50 prosent for kvinner.

– Når vi skanner lungene kan vi oppdage små lungeforandringer. Noe er kreft, noe ikke. Hvis vi har mistanke om kreft tar vi en ny scanning om tre måneder, og utfra utviklingen kan man skjelne imellom kreft og ikke kreftforandringer, har Ashraf tidligere uttalt til Onkologisk Tidsskrift.

Tanken med screening er å oppdage kreften på et tidlig stadium hvor det er mulig å kurere sykdommen. Når svulsten har spredd seg og nådd inn til blodkar og luftveier, og man begynner å få symptomer som for eksempel smerter og å hoste opp blod, kan ikke lenger sykdommen kureres.

Digital post

Forskerne har fått støtte av Kreftforeningen, som har gitt åtte millioner kroner til arbeidet med CT-screening av røykere. Dette er en europeisk samarbeidsstudie som blant annet også inkluderer landene Italia, Nederland, Frankrike og England.

– Tanken er at vi skal dele erfaringene fra implementering av screening med de øvrige samarbeidspartnere i Europa. Vi deler mange av de samme utfordringene. På andre områder må det nasjonale tilpasninger til, som for eksempel digitale løsninger for utsendelse av brev, sier forskeren, og legger til at de i Norge skal prøve seg med digital post som hovedkanal.

– Det er kanskje ikke den aldersgruppen som bruker det mest, men jeg tror også mange eldre er blitt mer fortrolige med digitale løsninger, blant annet på grunn av koronapandemien hvor prøvesvar er formidlet digitalt på Helsenorge.

I forbindelse med screeningprogrammet blir det sendt ut over 100 000 invitasjoner, der personene skal svare på spørsmål om sine røykevaner. Ut fra dette skal vi beregne hvor mange som egner seg til screening. Dette er et av de mest sentrale forskningsspørsmålet akkurat nå. En gruppe av disse igjen vil bli tilbudt CT-screening på Ahus slik at vi får testet ut hvor stor belastning det gir på helsesystemet i øvrig.

Får hjelp til røykeslutt

– Heldigvis er det færre røykere i Norge i dag, men risikoen for lungekreft er der, også mange år etter at man sluttet. Om 30 til 40 år håper jeg det er så få røykere igjen, at det ikke vil være nødvendig med slikt program, sier Ashraf.

Han forteller at det de siste årene er flere kvinner enn menn som har fått lungekreft, så røyking er fremdeles et sentralt problem. Hjelp til røykeslutt er også en del av det tilbudet de som er med i forskningsprosjektet får.

– Alle som er med i studien får tilbud om røykeslutt-veiledning og eventuelle medisiner de kan bruke mot dette. Tross screening er det viktigste redskapet mot lungekreft er jo fortsatt å slutte å røyke.

For eksempel kan preparater som blokkerer nikotinet effekt i hjernen hjelpe folk til å slutte. Men ved langvarig røykeslutt må de også ha en sterk vilje. Vedlikeholdet må de gjøre selv, understreker overlegen, og legger til at røyeslutt ikke bare er en sidegevinst, men et sentralt element ved screening-programmet.

Ligger foran nabolandene

Selv om ikke Sverige og Danmark deltar i Harry de Konings forskningsprosjekt, er Haseem Ashraf opptatt av hva som rører seg i disse landene.

– Vi har jo den samme befolkningssammensetningen og mye er likt. Begge landene følger med oss i arbeidet, forteller forskeren, som opprinnelig er dansk og som sitter i styret for Lungekreftscreeningsgruppa i Danmark.

– Det jobbes med å få satt i gang et nasjonalt screeningsprogram i Danmark, og søknad til den danske Sundhedsstyrelsen er sendt. I de øvrige nordiske landene er man også veldig interessert i de erfaringer vi får fra pilotstudie i Norge da disse kan brukes til å designe nasjonale screeningprogrammer.