Ny metode kan mer effektivt finne personer med risiko for lungekreft

Norsk studie viser at en kalkulator som bruker genetiske markører kombinert med kliniske data kan øke prediksjonen av lungekreft hos røykere opptil tre ganger så mye sammenliknet med tidligere modeller. Den kan muligens brukes til å velge hvem som skal screenes for lungekreft.

Tidlig diagnose av lungekreft er nøkkelen til å redusere dødeligheten, og screening av lungekreft ved lavdose-CT er en velprøvd metode for tidlig diagnostikk.

– Utvelgelseskriteriene er det imidlertid ikke enighet om, sier Oluf Dimitri Røe, overlege ved Kreftavdelingen Sykehuset Levanger og professor ved Institutt for Klinisk og Molekylær Medisin ved NTNU. Han har forsket på risikoprediksjonsmodeller for lungekreft i mange år, og presenterte nylig sin nye studie om dette ved lungekreftkongressen WCLC2022 i Wien.

– De kriteriene som er brukt i USA (NLST og 2021 USPSTF) og i Europa (NELSON) ser ut til å være utilstrekkelige, og validerte risikoprediksjonsmodeller ser ut til å bli nødvendige verktøy for å velge hvem som bør screenes, opplyser han.

En klar forbedring

Onkologen understreker viktigheten av å finne de med reelt høy risiko for lungekreft, for screenes for mange med lav risiko, kan verdien av screeningen gå tapt i unødvendige analyser som også kan være negative over tid. Den validerte HUNT Lung Cancer Model, publisert i det anerkjente Lancet-tidsskriftet Ebiomedicine i 2018, er en risikokalkulator utviklet av professor Røes gruppe. Dette er et samarbeid mellom Sykehuset Levanger, NTNU og Universitetet på Kreta.

– Denne viste en klar forbedring over NLST i å predikere hvem som er i høyest risiko for lungekreft. Forskere har tidligere forsøkt å finne måter å bruke genetiske markører for å forbedre prediksjonen, men uten å lykkes. I denne nye studien har gruppen utviklet og validert en ny modell der man har kombinert 22 genetiske markører (SNP) med de kliniske variablene i HUNT-modellen og laget en ny modell, HUNT-Lung-SNP.

Åtte kliniske variabler

Den nye kalkulatoren er i tillegg til de 22 genetiske markørene basert på åtte kliniske variabler, kjønn, alder, BMI, pakkeår, røykeintensitet (antall sigaretter per dag), tid siden røykeslutt, daglig hoste i perioder av året og daglig røykeksponering innendørs i timer.

– For å kunne plukke ut folk som skal være med på lungekreftscreening trengs det gode kriterier slik at vi kan unngå velge ut de med lav risiko, og heller velge de med høy risiko. De tidligere brukte kriteriene i USA er basert på absolutte grenser som alder 55 til 74 år, 30 pakkeår og mindre enn 15 år siden røykeslutt. Opptil 75 prosent av de som fikk lungekreft fylte ikke disse kriteriene, og screeningen ble derfor relativt ineffektiv.

– Med denne nye modellen har vi vist at vi kan forbedre antallet oppdagede lungekrefttilfeller med 50-300 prosent i forhold til de kjente kriteriene. I tillegg viste vi at den nye HUNT-Lung-SNP modellen kunne finne 15 prosent flere med lungekreft ved å plukke ut det samme antallet kandidater. Dette har vi også validert i et materiale fra Tromsø, sier Røe, og opplyser at studien er en del av PhD-arbeidet til Olav Toai Duc Nguyen, overlege i onkologi ved Sykehuset Levanger.

HUNT-undersøkelsen lagt til grunn

De store helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag, HUNT2 har blitt lagt til grunn for den nye studien. HUNT2-befolkningsstudien inkluderer data fra 30.746 røykere og eksrøykere, hvor 160 personer ble diagnostisert med lungekreft innen seks år. Basert på HUNT-kalkulatoren, sammen med de genetiske markørene har vi dermed fått en enda bedre modell som kan hjelpe oss med å plukke ut flere personer med høy risiko for lungekreft. Både den kliniske HUNT-modellen og den nye HUNT-Lung-SNP-modellen er kostnadseffektive. Det betyr at vi kan skanne færre for å finne flere med lungekreft, sier han.

– Det som også er interessant er at de genetiske markørene er assosiert til lungekreft fra alle kontinent. Derfor er det tenkelig at modellen kan være like gyldig i Kina og Sør-Amerika som i Norge. Dette er noe vi vil undersøke videre i andre populasjoner, sier han.

Screening i Norge

Lungekreftscreening i Norge er foreløpig ikke satt i gang, men pilotstudien TIDL ved Akershus universitetssykehus, som er støttet av Kreftforeningen, har startet opp nå. Her er professor Røe med på å sammenlikne sin HUNT-modell mot en modell utviklet i USA.

– Den beste modellen bør brukes, og det blir spennende å se om vi kan være like gode eller bedre. De to HUNT-modellene er de eneste validerte modellen utviklet i Europa med unntak av en britisk modell, og det vil være fint om disse blir verktøy for framtidig screening, sier Røe.

Åslaug Helland, overlege ved Oslo universitetssykehus og professor ved Universitetet i Oslo, synes studien virker lovende.

– Dette er spennende funn og det er veldig bra at man undersøker modellen i en klinisk studie. Vi er svært glade for pilotstudien som nå igangsettes. Slike nye algoritmer som ble presentert på lungekreftmøtet må undersøkes i en studie for å se hvordan den virker i det virkelige livet, sier hun.

– Tidlig diagnostisering av lungekreft er viktig for å forbedre overlevelsen av lungekreft, og videre studier på dette er viktig, avslutter Helland.