Måling av ctDNA kan identifisere riktig behandling ved fremskreden GIST
Måling av sirkulerende tumorDNA (ctDNA) kan bidra til å bestemme den mest effektive behandlingen for pasienter med fremskredne gastrointestinale stromale tumorer (GIST), som er progrediert på eller er intolerante mot imatinib-behandling.
Dette viser resultater fra fase III-studien INTRIGUE.
Studiens resultater ble presentert under januar-sesjonen av American Society of Clinical Oncology (ASCO) Plenary Series, og viser at 453 voksne pasienter med fremskreden GIST randomisert til enten ripretinib eller sunitinib. De inkluderte pasientene hadde ikke lenger utbytte - eller de var intolerante over for imatinib. Etter randomiseringen ble det gjennomført en baseline-analyse av ctDNA for å påvise sekundære mutasjoner i KIT-genet.
80 prosent av prøvene fra INTRIGUE-studien ble analysert og ctDNA ble påvist hos 77 prosent (280 av 362) av de analyserte pasientene. Av disse hadde 76 prosent KIT-mutert GIST. Analysen viste at pasienter med KIT exon 11 + 17/18 (−9/13/14) mutasjoner hadde bedre progresjonsfri overlevelse (PFS), samlet responsrate (ORR) og samlet overlevelse (OS), når de ble behandlet med ripretinib - mens pasienter med KIT exon 11 + 13/14 (-9/17/18) mutasjoner oppnådde bedre PFS, ORR og OS, når de fikk sunitinib.
Forskerne bak studien mener at plasmatesting i fremtiden bør bli en del av rutinebehandlingen for pasienter med GIST. De planlegger nå å validere disses dataene i en fase III-studie.
Cirka 80 prosent av pasienter med GIST har primære mutasjoner i KIT. Imatinib er effektivt mot KIT-mutert GIST, men de aller fleste pasienter med GIST vil til slutt utvikle resistens overfor imatinib – som regel på grunn av utviklingen av sekundære mutasjoner i KIT. Sunitinib er imidlertid effektivt mot enkelte imatinib-resistente mutasjoner.
