Skip to main content

Fedme er snart hovedårsaken til flere kreftformer

Den nye WHO-rapporten spår at fedme snart blir hovedårsak til kreft som ellers kunne vært unngått.

Fedme har lenge vært kjent som den primære årsaken til Diabetes type 2, men nå viser Verdens helseorganisasjons nye rapport at overvekt er en av de viktigste årsakene til kreft som det er mulig å forebygge. Fedme er knyttet til økt risiko for mange ikke-smittsomme sykdommer og WHO-rapporten konkluderer med at 59 prosent av europeere er overvektige. Ifølge rapporten rammer dette folkehelseproblemet hvert tredje barn (29 prosent av guttene og 27 prosent av jentene).

Tallene ser ut til å øke, og i løpet av de neste årtiene spår WHO at fedme ikke bare vil forårsake hjerte-karsykdom, diabetes og nyresykdom, men også bli hovedårsaken til at europeere får ulike kreftformer som kunne vært unngått.

– I dag er røyking fortsatt den faktoren som forårsaker flest krefttilfeller i Norge, men hvis andelen av røkere fortsetter å falle samtidig som andelen med overvekt og/eller fedme stiger, kan overvekt og fedme på sikt bli den livsstilrisikofaktoren som er årsak til flest krefttilfeller, sier Markus Dines Knudsen, postdoc ved Tarmscreeningseksjonen, Kreftregisteret.

Økning siden 80-tallet

I Norge er det nå mer normalt å ha overvekt (KMI:25,0-29,9 kg/m2)) og fedme (KMI30,0 kg/m2) enn å ha normal vekt (KMI 18,5-24,9kg/m2), 60 prosent av menn og 47 prosent av kvinner har overvekt og fedme. Dette er basert på en nasjonal helseundersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet.

– Når vi ser på overvekt og fedme samlet, så har det vært en økning siden 80-tallet, men dette ser ut til å ha stabilisert seg nå. Samtidig, når vi ser på den andelen som ikke er normalvektige, så ser vi at det blir flere av de som lever med fedme. Dette er alvorlig siden fedme er en større risikofaktor enn overvekt for kreft, og andre sykdommer.

Både International Agency for Research on Cancer (IARC) og World Cancer Research Fund (WCRF)/ American Institute for Cancer Research (AICR) har gjort oppsummering på hvilke livsstilsfaktorer som er assosiert til hvilke kreftformer. Disse konkludere at overvekt og fedme er en risiko faktor for 13 kreftformer. For de fleste krefttyper øker den relative risikoen 1,2 til 2 ganger for de med overvekt eller fedme, sammenlignet med normalvektige.  

– Det er vanskelig å si om det er noen grupper som er spesielt utsatte, men Folkehelseinstituttets rapport viste at den andel av overvekt og fedme forekom i aldersgruppen 45 til 54 år, som også er den alderen hvor en begynner å komme i risikogruppen for å utvikle kreft og forstadier til kreft.

Halvparten kunne vært unngått

Tall fra Cancer in Norway 2021 viser at 38 prosent av alle krefttilfellene hos menn og 37 prosent av alle krefttilfellene hos kvinner var i alderen 50 til 69 år. Verdens helseorganisasjon estimerer at mellom 30 og 50 prosent av alle nye krefttilfeller kunne vært forebygget. Et sunt kosthold, fysisk aktivitet, opprettholdelse av en normal kroppsvekt og å unngå å røyke, spiller en sentral rolle i forebyggingen. At så mange nordmenn nå er overvektige, kan gi mange flere krefttilfeller.

– Dette er derfor noe som vi i Norge må gjøre en innsats for å få snudd, som WHO-rapporten også konkluderer med. Dette må arbeides med på flere nivåer og i samarbeide mellom organisasjoner, programmer og politikere. Et godt sted å opplyse kunne være innen kreftscreeningprogrammer som for eksempel det nasjonale tarmscreeningprogrammet. Dette fordi personen da allerede er i kontakt med helsesystemet, sier Dines Knudsen.

En av tre livsstilsfaktorer

Allerede i 2012 var fedme ansvarlig for 200.000 nye årlige krefttilfeller i Europa, inkludert brystkreft, tykk- og endetarmskreft, samt kreft i lever, nyre, galleblære og spiserør. WHO forventer at disse tallene vi stige fremover, og konkluderer med at fedme er assosiert med dårligere prognoser for pasienter med kreft, spesielt de med bryst-, blære-, lever, - prostata- og tarmkreft. Tykktarmskreft er den tredje vanligste kreftformen i Europa og den tredje hyppigste årsaken til dødsfall forårsaket av kreft.

Ifølge rapporten kan minst 20 prosent av disse tilfellene knyttes direkte til fedme, og utgjør nesten 40.000 nye tilfeller i året. Fedme er også knyttet til livmorhalskreft, her gir BMI på 30 kg/m2 en høyere relativ risiko (2,5) for å utvikle sykdommen. For kvinner med BMI på 40 kg/m2, stiger risikoen til 7,1.  Brystkreft er en av de 13 kreftformen som knyttes til fedme, og tidligere i år ble det publisert en norsk studie som forklarer hvorfor overvektige har større risiko for å få brystkreft.

– En fersk studie fra Danmark har vist at overvekt og fedme er en av de tre livsstilsfaktorene, som forsaker flest krefttilfeller. Norge har ikke gjort slike studier enda, men i september kommer Kreftforeningen med tall på både hvor mange krefttilfeller totalt, og hvilke spesifikke krefttyper som kan tilskrives overvekt og fedme og andre livsstilsfaktorer. Dette blir interessante tall, mener Dines Knudsen ved Kreftregisteret.

En viktig påminner

Andreas Stensvold, leder for kreftavdelingen ved sykehuset Østfold, mener WHO-rapporten er en viktig påminner for leger og onkologer.

– Det er veldig viktig at at vi er ærlig med pasientene om innvirkningen overvekt og fedme faktisk har på kreftrisikoen. Før var det mangel på kunnskap om dette, men nå vet vi at overvekt og fedme har stor betydning og at det knyttes til 13 kreftformer.

– Sammen med røyking, er overvekt, den en viktig livsstilsfaktor når det gjelder å forebygge kreftsykdom. Dette har vi ikke vært flinke til å informere om og fokusere på, at kreft faktisk er en livsstilssykdom.

Stensvold mener det allikevel gjelder å finne en riktig balansegang mellom helse og livskvalitet.

– Man skal kose seg og nyte livet, men ikke hver eneste dag. Og det må vi også være tydelige på overfor befolkningen. Lørdagsgodt skal være lørdagsgodt og ikke noe vi spiser hver dag. Mosjon og trening er også viktig, og bidrar til å få vekta ned, påpeker han.

– Vi leger har nok generelt sett ikke vært så bevisste på ernæring i seg selv, men et bevisst kosthold og et lavt sukkerinntak er jo noe pasienten faktisk kan gjøre noe med, selv om det er vanskelig.

Onkologen understreker at den enkelte allikevel ikke må ha skyldfølelse for å få kreft.

  • Var det fedmen eller andre ting, er ikke alltid godt å vite. Men når pasientene er ferdig behandlet skal vi være bevisste på dette når vi snakker med pasientene våre. De bør selv jobbe med trening og kosthold, på lik linje at man skal stumpe røyken når man har fått kreft.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.