Tarmscreeningprogrammet er i gang

Det nasjonale screeningprogrammet for tarmkreft er i gang. I løpet av de neste par årene vil alle 55-åringer få invitasjon til screening.

Oppstarten av Norges tredje kreftscreeningprogram ble nylig markert med en offisiell åpning på Akershus universitetssykehus. For et par uker siden gikk også startskuddet for den norske lungekreftscreeningsstudien, også denne ved Ahus.

Tarmkreft er en samlebetegnelse på kreft i tykk-og endetarmen, og er en av de vanligste krefttypene. Omtrent 4500 nordmenn får tarmkreft hvert år og rundt 1600 dør årlig av sykdommen. Overlevelse av tarmkreft henger tett sammen med hvor tidlig sykdommen oppdages.

– Formålet med tarmscreening er å diagnostisere flere tilfeller av kreft i tykk- og endetarmen tidlig. Da er muligheten for å overleve større. I tillegg vil behandlingen kunne blir mindre omfattende og belastende for pasienten, sier Kristin R. Randel, leder for Tarmscreeningseksjonen ved Kreftregisteret.

95 prosent vil overleve

Tall fra Kreftregisteret viser at dersom tarmkreft oppdages tidig vil mer enn 95 prosent overleve. Oppdages sykdommen senere når den har spredd seg er overlevelsen betydelig lavere.

De første invitasjonene ble sendt ut til 55-åringer i Østfold og Vestre Viken i mai i år. Tilbudet blir nå rullet gradvis ut til hele landet i løpet av det neste året. 

– Menn og kvinner vil inviteres første gang ved 55 års alder i årene som kommer. De som er født i 1967 og senere vil få invitasjon. Men i starten vil noen ha fylt 56 før de hører fra oss, opplyser Randel.

Kreftregisteret har fått ansvaret for å drifte det nye screeningprogrammet og samarbeider tett med de regionale helseforetakene for å sikre et best mulig tilbud til deltagerne.

Blod i avføringen

55-åringene får tilbud om screening med test på blod i avføringen hvert andre år i 10 år. Avføringsprøven tar deltagerne hjemme og sender inn til laboratoriet på Akershus universitetssykehus for analyse. Dersom det blir påvist blod over en viss mengde vil deltageren få tilbud om koloskopi på sykehuset.   

– Om 1000 personer sender inn avføringsprøve forventer vi at rundt 65 vil få påvist blod i prøven. Disse henvises til koloskopi på sykehuset. Ved koloskopi forventer vi at to av disse få påvist tarmkreft. Over halvparten vil få påvist og fjernet polypper som er mulige forstadier til tarmkreft. Ved å fjerne polypper kan man også forebygge utvikling av tarmkreft, sier Randel i Kreftregisteret.

Dersom det blir oppdaget blod i avføringen ved screening blir man innkalt til koloskopiundersøkelse på sykehuset, der innsiden av tarmen undersøkes. Ved koloskopi benyttes en myk, bøyelig slange som føres opp gjennom tarmen via endetarmsåpningen. Man kan ta vevsprøver og utføre behandlinger gjennom koloskopet – for eksempel fjerne polypper.

 – Koloskopi og fjerning av polypper innebærer en liten risiko for komplikasjoner som blødning og hull på tarmen. I tillegg vil 1 av 4 vil kunne oppleve smerter under koloskopien. Vi vil overvåke kvaliteten på koloskopiene fortløpende for å sikre et trygt screeningprogram for de som deltar, opplyser Randel.

Flere får tarmkreft

Når screeningprogrammet er rullet ut over hele landet vil rundt 70 000 nye 55-åringer bli invitert hvert år. Opptil 200 000 prøver i året vil da bli analysert. Siden 2012 har det blitt gjennomført en norsk pilotstudie på tarmkreftscreening.

– Erfaringer fra dette pilotprosjektet er at omtrent 60 prosent velger å sende inn avføringsprøve. Danmark har tilsvarende oppslutning i sitt tarmscreeningprogram. Vi håper at like mange velger å delta når det nå blir et nasjonalt tilbud.

Ifølge Kreftforeningen er tarmkreft er nummer to på lista av flest antall nye krefttilfeller i Norge i 2020 – etter prostatakreft. Tarmkreft har hatt en rask økning de siste 50 årene. Økningen er større i Norge enn det som er observert i de andre nordiske landene.

– Man har ikke kunne fastslå en enkel grunn til økningen i antall tarmkrefttilfeller. Noe av forklaringen er at befolkningen blir eldre. Tarmkreft er også en av kreftsykdommene som er tett knyttet til livsstil, sier Randel i Kreftregisteret.

Øker med alderen

Tarmkreft forekommer svært sjelden i 30-40 årene, men forekomsten øker etter 55- års alder.

– Den viktigste årsaken er at flere får tarmkreft, er økt alder i befolkningen. Vi er ikke sikre på hvorfor det er lettgradig økning hos yngre mennesker, men det diskuteres om det er en sammenheng med livsstil, sier Christian Kersten, onkologisk fagansvarlig for tykk- og endetarmskreft, samt forskningsansvar ved Akershus universitetssykehus.

Hvilken behandling som gis avhenger blant annet av hvor svulsten befinner seg, hvor stor den er og om den har spredd seg. Dersom svulsten ikke kan opereres, kan det være aktuelt med strålebehandling og/eller cellegift.

– Pasientgruppens prognoser avhenger om kreften har spredt seg eller ei. Av pasientene som ikke har spredning, blir nesten 70 prosent helt friske.

Fysisk aktivitet

Årsaken til kreftsykdom er vanligvis ukjent, men enkelte faktorer kan øke risikoen. Røyking, et høyt inntak av alkohol og bearbeidet kjøtt, lavt inntak av fiberholdige matvarer og kalsium, fedme og inaktivitet kan assosieres med økt forekomst av tarmkreft. Også etter endt behandling, har en sunn livsstil betydning.

– All livsstil er jo frivillig, men røykeslutt og ikke minst fysisk aktivitet er det veldig mye å hente på. Bare å gå daglig en halvtime gir meget store helsegevinster, understreker Kersten.

Onkologen forteller at tidlig oppdagelse av tarmkreft er viktig, men at det kan være vanskelig å få til i praksis siden sykdommen gjerne oppdages ved at pasienten får symptomer.

– Om screeningprogrammet vil gi bedre prognoser for tarmkreftpasientene, er jo noe programmet skal finne ut av. Utfordringen kan være de pasientene som ikke møter opp eller får kreft i intervallet mellom undersøkelsene og ikke oppsøker legen, avslutter han.