KRd pluss transplantasjon er en overlegen behandling av nydiagnostisert myelomatose

Kyprolis (carfilzomib), Revlimid (lenalidomid) og dexamethason (KRd), pluss autolog hematopoietisk celletransplantasjon (AHCT) er en overlegen behandling ved nydiagnostisert myelomatose i forhold til to andre utprøvde regimer.

Slik lyder American Society of Hematology's (ASH) tolkning av resultater fra den randomiserte fase II-studien UNITO-MM-01/FORTE.

Resultatene av studien, der effektiviteten og sikkerheten for ​​Kyprolis-baserte induksjons- og konsolideringsstrategier brukt med eller uten transplantasjon, er evaluert, blir nå offentliggjort i The Lancet Oncology. Deltakerne i studien var maksimalt 65 år og hadde kort tid i forveien får diagnostisert myelomatose. De som var egnet til transplantasjon, hadde en Karnofsky Performance Status-score på 60 prosent eller mer og hadde en forventet levetid på minst seks måneder.

Pasientene ble randomisert til en av ​​tre behandlingsarmer:

- KRd pluss AHCT: Fire 28-dagers induksjonssykluser med KRd, 200 mg/m2 melphalan og AHCT påfulgt av fire 28-dagers KRd-konsolideringssykluser (158 pasienter)

- KRd12: 12 28-dagers sykluser med KRd (157 pasienter)

- KCd pluss AHCT: Fire 28-dagers induksjonssykluser med Kyprolis pluss cyclophosphamid pluss dexamethason (KCd), MEL200-AHCT, påfulgt av fire 28-dagers KCd-konsolideringssykluser (159 pasienter).

Etter konsolidering ble pasientene randomisert igjen til å motta enten vedlikehold med kun Revlimid (178 pasienter) eller Kyprolis pluss Revlimid (178 pasienter).

Det primære formålet med undersøkelsen var å fastslå andelen av ​​pasienter som oppnådde minst en meget god delvis respons (VGPR) etter induksjon. Det primære endepunktet for vedlikeholdsbehandlingen ble definert som progresjonsfri overlevelse (PFS) med Kyprolis pluss Revlimid i stedet for kun Revlimid.

Kombinasjonen ga bedre PFS

Ifølge resultatene oppnådde 70 prosent av pasientene i KRd-gruppen (222 pasienter) etter en gjennomsnittlig oppfølging på 50,9 måneders minst et VGPR etter induksjon sammenlignet med 53 prosent av pasientene i KCd-gruppen (84 pasienter; odds ratio = 2,14).

En signifikant større andel av pasienter behandlet med KRd versus KCd i induksjonsfasen hadde minst ett VGPR, som ifølge forskerne bak undersøkelsen ”bekrefter overlegenheten av ​​en kombinasjonsbehandling basert på en proteasom-hemmer pluss et immunmodulerende middel i forhold til en proteasom-hemmer pluss kjemoterapi, også med den mer effektive annen generasjons proteasom-hemmeren carfilzomib."

Neutropeni var den mest alminnelige grad 3-4 bivirkning under induksjon-intensiverings-konsolideringen. Den forekom hos 13 prosent av pasientene i KRd pluss AHCT-gruppen, 10 prosent av pasientene i KRd12-gruppen og 11 prosent av pasientene i KCd pluss AHCT-gruppen. Andre bivirkninger observert i pasientpopulasjonen omfattet dermatologisk toksisitet og hepatisk toksisitet.

Ved evaluering av vedlikeholdsbehandlingsstrategiene fant forskerne at pasientene i Kyprolis pluss Revlimid-gruppen hadde bedre PFS enn dem som kun fikk Revlimid (75 prosent mod 65 prosent). Hazard ratio (HR) ble beregnet til 0,64.

Verken livskvalitetsdata eller toksisitetsdata relatert til AHCT ble samlet inn under undersøkelsen. Dette er ifølge ASH ”bemerkelsesverdig i lys av den eksplorative analysen som sammenlignet KRd pluss AHCT versus KRd12, hvilket bekrefter den ekstra fordelen ved autolog transplantasjon.” ASH mener likevel at KRd pluss AHCT's overlegenhet i forhold til de andre armene, støtter bruken av ​​regimet i fremtidige undersøkelser - slik selskapet foreslår - kunne være risiko- eller responstilpasset for å maksimere behandlingens toksisitets- og effektivitets-balanse.