MRD spår tilbakefall og dårligere overlevelse ved myelomatose
For pasienter med myelomatose kan minimal restsykdom (MRD) forutsi tilbakefall hos omkring sju av ti pasienter. Dette viser ny forskning, som fremhever viktigheten av å bruke kontinuerlige knokkelmarg-MRD-vurderinger.
Det har stor betydning om en myelomatosepasient har en negativ eller positiv status for minimal restsykdom (MRD) - særligt for nydiagnostiserte, da dette er en prediktor for progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS).
Derfor undersøkte en amerikansk forskningsgruppe de kliniske implikasjonene hos myelomatosepasienter som tidligere har oppnådd MRD-negativitet.
Disse står bak en ny studie, som viser at minimal restsykdom (MRD) positivtet forekom hos 39 prosent av myelomatosepasientene etter en median på 6,3 år fra behandlingsstart med autolog stamcelletransplantasjon og vedligeholdelses-kombinasjonsterapi.
De resterende 61 prosentene beholdt MRD-negativitet over en median oppfølgingsperiode på 9,9 år.
Studien, som er offentliggjort i Blood Advances, inkluderte i alt 568 myelomatose pasienter som hadde oppnådd knokkelmarg-MRD-negativitet etter autolog hematopoietisk celletransplantasjon (AHCT) og vedligeholds- kombinasjonsterapi. Restsykdom i knokkelmargen ble målt med tre og seks måneders intervaller ved hjelp av flowcytometri.
Størst risiko de første årene
Risikoen for MRD-konvertering var størst i løpet av de fem første årene etter behandlingen. Pasienter som opplevde MRD-konvertering til en positiv status, hadde hyppigere abnorm metafase cytogenetiske abnormiteter enn pasienter som beholdt MRD-negativiteten (95 prosent mot 84 prosent).
I tillegg ble det konstatert påfølgende kliniske tilbakefall hos 72 prosent av pasientene med MRD-konvertering, mens antallet for biokjemisk relaps var på 28 prosent.
MRD-konvertering til positiv status var forbundet med en økt risiko for tilbakefald, mens en vedvarende MRD-negativitet forutså uteblivelsen av fremtidige tilbakefall (73 prosent mot 4 prosent).
Omkring 27 prosent av pasientene med MRD-konvertering hadde ennå ikke hatt noen kliniske tilbagefall over en median oppfølging på 9,3 år.
I oppfølgningsanalysene som ble igangsatt ved behandlingens begynnelse, fant etterforskerne at pasienter med MRD-konvertering i løpet av de første tre årene etter behandlingen, hadde en dårligere total overlevelse enn pasienter som ikke opplevde MRD-konvertering. Den negative konsekvensen av MRD-konvertering ble ikke funnet etter fem år, da både total overlevelse og progresjonsfri overlevelse var lik mellom pasienter med og uten vedvarende MRD-negativitet.
