- Vi anbefaler at man ikke starter immunterapi de første fire ukene etter antibiotika-bruk for at tarmfloraen skal være så normal og naturlig som mulig, sier onkolog Øystein Henske Flatebø

Sunn mikrobiota kan gi bedre effekt av immunterapi ved malignt melanom

En ny stor studie av pasienter med malignt melanom tyder på at den enkeltes mikrobiota påvirker effekten man får av immunterapi.

Forskerne bak den nye europeiske studien, nylig publisert i Nature Medicine, tror resultatene kan få stor innvirkning på onkologi og medisin generelt. 

Mikrobiomet, settet med mikroorganismer som lever i tarmen, kan endres gjennom kostholdsendringer, neste generasjons probiotika og fekal transplantasjon. Denne endringen endrer i sin tur mikrobiomets virkning på immunsystemet. Å forstå egenskapene til mikrobiomet og de ulike tarmbakteriene kan gjøre det mulig for behandlende klinikere å endre en pasients mikrobiom tilsvarende før behandlingen starter, mener forskerne bak studien.

- Det har lenge vært kjent at tarmfloraen er svært viktig både for immunforsvaret og når det gjelder virkning av immunterapi. Derfor anbefaler vi pasienter som mottar immunterapi at de unngår syredempende protonpumpehemmere som Somac/Nexium. Det er også sett en klar sammenheng mellom antibiotikabruk kort tid før oppstart av immunterapi og effekten av behandlingen.

- Vi anbefaler derfor at man ikke starter immunterapi de første fire ukene etter antibiotika-bruk for at tarmfloraen skal være så normal og naturlig som mulig, sier onkolog Øystein Henske Flatebø ved Aleris-klinikken i Oslo.

Mikrobiomet kan endres

Den nye europeiske studien er hittil den største som er gjort på dette området.

- Tidligere studier, på et begrenset antall pasienter, har antydet at tarmmikrobiomet, som en immunsystemregulator, spiller en rolle for hvordan den enkelte pasient responderer på immunterapi, og spesielt når det gjelder malignt melanom, sier Øystein Henske Flatebø.  

I tillegg til å kutte ut syrenøytraliserende midler, anbefales immunterapi-pasientene ved Aleris-klinikken en diett med mye fiber.

- Mye fiber er fordelaktig for tarmfloraen. Optimalisering av tarmfloraen kan føre til at immunterapi virker hos en større andel av pasientene ved de typene kreft hvor immunterapi virker, sier onkolog Øystein Henske Flatebø.

Han legger til at optimalisering av tarmfloraen ikke vil endre i hvilken grad immunterapi virker på  de typer kreft hvor immunterapi ikke pleier å virke.

Mange får ikke effekt

Immunterapi har - i tillegg til kirurgi- i løpet av de siste par årene blitt en vanlig behandling ved melanom med spredning, og som brukes både ved offentlige og private sykehus her i landet. Men det er slik at mindre enn 50 prosent av pasientene reagerer positivt på immunterapi for melanom, så det er avgjørende å finne strategier for å øke antallet positive respondere.

I den nevnte studien gjennomførte forskerne en metagenomisk studie – sekvensering av tarmmikrobiomet – for å undersøke om det er en sammenheng mellom sammensetningen og funksjonen til tarmmikrobiomet og respons på immunterapi.

Resultatene bekreftet en kompleks assosiasjon ettersom den involverer forskjellige bakteriearter i forskjellige pasientkohorter. Tilstedeværelsen av tre typer bakterier (Bifidobacterium pseudocatenulatum, Roseburia spp. og Akkermansia muciniphila) ser ut til å være assosiert med en bedre immunrespons. Et tilleggsfunn var at selve mikrobiomet er sterkt påvirket av faktorer som  pasientens konstitusjon, bruk av protonpumpehemmere og kosthold - og som bør  studeres nærmere i fremtidige studier.

Store variasjoner

Forsker Trine Rounge ved Kreftregisteret er ikke overrasket over funnene i den nye studien:

- Studien bekrefter tidligere funn om at tarmflora påvirker effektiviteten til immunterapi. Men det som er mest slående her er de store forskjellene fra kohort til kohort. Dette viser at variasjonen i tarmfloraen er veldig stor, og dessverre er nok teknisk variasjon mellom kohortene også stor og det er derfor vanskelig å replikere funn. Det trengs standardisering av metoder.

Rounge er leder for seksjon for integrert kreftgenomikk ved Kreftregisteret og leder av det norske forskningsprosjektet CRCbiome som handler om tarmfloraens betydning for tarmkreft.

Persontilpasset

Forskerne i Nature-studien konkluderer med at det må være et mål å identifisere hvilke spesifikke egenskaper ved mikrobiomet som direkte påvirker den kliniske effekten av immunterapi, slik at disse kan utnyttes til persontilpasset behandling. 

Det presiseres at det må flere og større studier til for å finne ut av dette. 

Men at det i mellomtiden er god grunn til å  ha fokus på godt kosthold og tarmhelse, fordi dette kan øke sjansen for overlevelse hos pasienter som gjennomgår immunterapi.