- Vi kan finne både lungebetennelse eller andre former for betennelse i lungene, og tro det er kreft. Det kan også være en kreftsvulst som vokser så sakte at den aldri ville blitt oppdaget ellers, såkalt overdiagnostikk. Dette er noen av kostnadene ved screening, og det kan bli en belastning for den enkelte, sier Haseem Ashraf.

Lungekreft-screening: Vi er opptatt av å redusere falsk positive resultater

Falsk positive tester ved screening for lungekreft bidrar til at en del deltakere må gjenta CT-undersøkelse eller gjennomgå videre undersøkelse, forteller forskere.

I disse dager er Akershus Universitetssykehus i gang med det omfattende pilotprosjektet «Tidlig diagnostikk av lungekreft», der et av målene er å avdekke lungekreft blant røykere. Forskerne har invitert 125.000 innbyggere i Viken til å delta i studien, de er alle i aldersgruppen 60 til 79 år. Det er personer som røyker eller tidligere har røykt minst 100 sigaretter eller rullings i løpet av livet som er aktuelle for å bli vurdert til å være med i prosjektet.

– Vi er i gang med CT-screening for å avdekke lungekreft blant røykere, og har henvendt oss til både de som røykere i dag, og de som har røyket tidligere i livet, sier Haseem Ashraf, overlege, PhD ved Akershus universitets sykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Han har ansvar for lungekreftscreeningprosjektet i Norge. 

Hovedmålet med pilotstudien er å undersøke hvordan et screeningprogram kan gjennomføres i det norske systemet og berede grunnen for et nasjonalt screening-program. I dette arbeidet er det viktig å adressere utfordringen med falsk positive resultater, noe amerikanske forskere nettopp peker på.

– Vi er oppmerksomme på at falske positive testsvar bidrar til at en del deltakere må gjenta CT-undersøkelse eller gjennomgå videre undersøkelse. Vi kan finne både lungebetennelse eller andre former for betennelse i lungene, og tro det er kreft. Det kan også være en kreftsvulst som vokser så sakte at den aldri ville blitt oppdaget ellers, såkalt overdiagnostikk. Dette er noen av kostnadene ved screening, og det kan bli en belastning for den enkelte, sier Ashraf. 

3D og PET-skanning 

Når lungene skannes, kan det oppdages små lungeforandringer. Hvis det er mistanke om kreft tas det en ny skanning om tre måneder, og utfra utviklingen kan man bedre skjelne imellom kreft og ikke kreftforandringer. Med denne metoden blir altså kreften oppdaget så tidlig at behandlingen både blir mer skånsom og koster mindre.

– Vi er opptatt av å redusere falsk positive resultater, og tar derfor kun vevsprøver av de som har indikasjoner på kreftsykdom, sier Ashraf.

Forskerne ønsker derfor å følge med på hvor fort svulsten vokser. Med CT-undersøkelsen kan vi følge utviklingen av suspekte lungeforandringer. Vi har i tillegg mulighet for 3D-volum-målinger av lungefunn for å se hvor rast kreften utvikler seg.

– Hvis svulsten fordobler volumet sitt på ett år, er det større sjanse for at det er en aggressiv type kreftform, og på denne måten kan vi skille det fra en mindre aggressive svulster.

Identifiserer biomarkører

Haseem Ashraf og hans team ved Akershus Universitetssykehus har også tatt i bruk PET-skanning for å følge opp pasientene på en best mulig måte.  

– Her kan vi se hvilke svulster som har et høyt energibruk, noe som kan tyde på ondartet sykdom. Hvis vi kombinerer det å se på svulstens volum og vekst med PET-skanning, kan vi bedre avklare om svulsten er ondartet lungekreft eller ei, og dette bidrar til å redusere falske positive funn.

Forskerne vil også forsøke å identifisere biomarkører som kan gi svar på om den enkelte har høyere sjanse til å utvikle lungekreft.

– Dette kan hjelpe oss med å gjøre utvelgelsen av hvem som skal inkluderes i et screening-program. Blodprøver kan bidra til å velge ut de som har høyere sannsynlighet for å utvikle lungekreft. Det finnes flere interessante biomarkører og vi vil undersøke hvilken plass disse kan ha for å forbedre lungekreft screening.

Krever mange liv

Den norske pilotstudien er en del av et europeisk samarbeid ledet av den nederlandske professoren Harry de Koning, som sto bak lungekreftscreeningstudien NELSON fra 2020. I denne studien ble rundt 13000 menn og 2600 kvinner i alderen 50-74 år scannet fire ganger over en femårs-periode. De var alle enten storrøykere, røykere eller tidligere røykere. Det viste seg at lungekreftdødeligheten ble redusert med opptil 26 prosent for menn og opptil 50 prosent for kvinner.

– Lungekreft er den kreftformen som krever flest liv. Hovedårsaken er at man som oftest først får symptomene når kreften har spredd seg, og da er det bare livsforlengende behandling som er aktuell, sier forskeren.

– Nå vet vi at CT-screening av røykere fører til at færre dør av lungekreft. Derfor skulle vi gjerne ha kommet i gang tidligere, har han tidligere uttalt til Onkologisk Tidsskrift.

Om pilotstudiet

Av de påmeldte blir aktuelle deltakere valgt ut basert på en risikoestimering som tar hensyn til risikofaktorer for lungekreft. Alder og røykevaner er de viktigste parameterne, men også andre faktorer spiller inn.

– Det kan være tidligere kreftsykdommer, kreft i familien, kols og sosioøkonomisk status. Tanken er å screene personer som er i en høy risikogruppe for å utvikle lungekreft, nettopp for å fange opp dette før kreften har spredd seg, sier Ashraf. 

Ashraf har tidligere uttalt til Onkologisk Tidsskrift:

– Heldigvis er det færre røykere i Norge i dag, men risiko for lungekreft vil bestå i mange år fremover. Om 30 til 40 år håper og tror jeg det er så få røykere igjen, at det ikke vil være nødvendig med slikt program.