- Kortere strålebehandlingsforløp som inneholder en lavere samlet stråledose, har allerede vist seg å være like effektivt i behandling av andre kreftformer - herunder brystkreft og prostatakreft – som lengere forløp med høyere doser, sier medforfatter, Robert Huddart til venstre i rosa skjorte.
Kortere strålingsforløp har antakelig bedre effekt mot blærekreft
Færre strålebehandlinger med litt høyere dose ved hver behandling, er minst like effektivt mot blærekreft som behandling med standard stråleterapi i de tilfellene der sykdommen har spredt seg til det omkringliggende muskelvevet.
- Denne fremgangsmåten kan med stor sannsynlighet bli ny praksis, mener overlege Peter Meidahl Petersen på onkologisk avdeling ved det danske Rigshospitalet, København.
Forskergruppen bak den nye metaanalysen publisert i tidsskriftet The Lancet Oncology, konkluderer med at et kortere strålebehandlingsforløp faktisk blir koblet til en redusert risiko for tilbakefall sammenliknet med standard stråleterapi. Metaanalysen viste at de pasientene som hadde fått et strålebehandlingsforløp på 20 doser fordelt over fire uker, hadde 29 prosent lavere risiko for at kreften ville komme tilbake i løpet av fem år, enn de pasientene som fikk et forløp på 32 doser gitt over 6,5 uker (justert HR 0,71 [95% KI 0,52-0,96]). Selv om hver enkelte dose var litt høyere blant de pasientene som fikk 20 behandlinger, var den samlede mengden stråling lavere i denne gruppe.
- Kortere strålebehandlingsforløp som inneholder en lavere samlet stråledose, har allerede vist seg å være like effektivt i behandling av andre kreftformer - herunder brystkreft og prostatakreft – som lengere forløp med høyere doser, sier medforfatter, Robert Huddart, professor i urologisk kreft ved Institute of Cancer Research i London, til sykehuset Royal Marsdens hjemmeside.
- De nye funnene er et viktig skritt mot et mer skånsomt og smartere behandlingstilbud for pasienter med blærekreft, noe som passer bra i disse covid-19-tider, hvor det virkelig er behov for å holde pasientene borte fra sykehuset når det er mulig, fortsetter han.
Plausibelt grunnlag for ny praksis
Metaanalysen inkluderer og sammenlikner pasientdata fra to store fase III-studier, som begge underbygger at færre behandlinger kan være et like godt valg - kanskje enda bedre enn standard stråleterapi mot blærekreft.
- Dette er et spennende resultat. Metaanalysen baseres på to solide studier og viser at man kan oppnå samme biologiske effekt ved færre behandlinger med litt høyere dose per gang, uten at det gir flere bivirkninger, sier overlege Peter Meidahl Petersen, Rigshospitalet, Danmark.
Han mener at resultatet potensielt kan endre praksis:
- Det er sannsynlig at retningslinjene vil bli endret på bakgrunn av dette, men spørsmålet skal først diskuteres i Dansk Blære Cancer Gruppe, hvor man gjennomgår data og vurderer om de er solide nok. Siden det ikke ble randomisert mellom de to dose-regimene i de to tilgrunnliggende studiene, må studien gjennomgås nøye for å vurdere om det kan være andre forklaringer på at den kortere behandlingen var bedre. Jeg er sikker på at de vil se på det før de reviderer retningslinjene neste gang.
Metaanalysen har ikke undersøkt om det kortere strålingsforløpet gir bedre sykdomskontroll og er av bedre kvalitet enn standardbehandlingen. Analysen har i stedet sett på om det kortere behandlingsforløpet er non-inferiør, altså om sykdomskontrollen er like god ved kortere strålingsforløp.
Ifølge Peter Meidahl Petersen er færre behandlinger positivt i seg selv, siden det kan bety at personer med blærekreft vil kunne spare inn 12 sykehusbesøk for å få stråleterapi og dermed også redusere sykehusets ressursbruk.
- Ingen pasienter vil heller ha 32 behandlinger enn 20, så dette| vil uten tvil være et bedre tilbud for dem. Og hvis konklusjonen fra undersøkelsen holder mål, minsker det kanskje også risikoen for tilbakefall - så det er bare positivt, sier han.
