Skip to main content

Ny forskning skal videreutvikle diagnostikken for brystkreftpasienter

En av fem kvinner som får diagnosen brystkreft i Norge vil dø av sykdommen, som oftest som følge av metastaser. I dag mangler vi verktøy for å skille disse gruppene fra hverandre.

Et nytt forskningsprosjekt har blitt tildelt 8 millioner kroner av Kreftforeningen for å finne ut mer om diagnostisering av brystkreft.

– Hovedmålet med forskningen er å videreutvikle diagnostikken for brystkreftpasienter. I dag er diagnostikken lagt opp slik at en patolog vil se på prøvene av lymfeknutene og gi enten positivt eller negativt svar på om det er kreft i lymfeknutene eller ei, sier Erik Knutsen, førsteamanuensis, Tumorbiologisk forskningsgruppe ved Institutt for Medisinsk Biologi ved Det Helsevitenskapelige Fakultet, UiT Norges Arktiske Universitet.

Erik Knutsen leder prosjektet, som er et samarbeid mellom UiT Norges Arktiske Universitet, Nordlandssykehuset, Universitetet i Oslo, Oslo universitetssykehus og MD Anderson Cancer Center i Houston Texas.

– Vi er godt i gang med piloten og har utviklet en pipeline for å kunne samle inn og analysere prøvene. 25 pasienter skal delta og det koster 40.000 kroner per pasient, sier Knutsen.

Mange tilfeller oppdages

Brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner, og det norske mammografiprogrammet gjør at veldig mange brystkrefttilfeller oppdages. Forekomsten har økt de siste årene, så i dag vil en av sju kvinner få diagnosen. 4224 kvinner fikk brystkreft i 2022, noe som er det høyeste antallet Kreftregisteret noen gang har rapportert.

– En av fem kvinner som får diagnosen brystkreft i Norge vil dø av sykdommen, som oftest som følge av metastaser, sier Erik Knutsen.

Han legger til at 80 prosent av brystkreftmetastasene har opprinnelse fra den primære svulsten til den sekundære plasseringen via de regionale lymfeknutene.

– 13 prosent av brystkreftpasientene få påvist spredning til lymfeknutene, og målet med forskningen er å forsøke å finne ut hvem av pasientene som behøver cellegift og hvem som kun må ha operasjon og strålebehandling. I dag mangler vi verktøy for å skille disse gruppene fra hverandre, sier Erik Knutsen.

Det er om det er tilstedeværelse av kreftceller i lymfeknutene eller ei som har en direkte påvirkning på hvilken behandling pasienten får. Om det er spredning, så blir behandlingen ofte mye mer omfattende.

Ønsker raffinert diagnostisk test

Den vanligste måten for brystkreftceller å spre seg på er gjennom lymfeknutene, og ikke direkte gjennom blodstrømmen. Dette utgjør en stor forskjell i metastasekaskaden, og vil ha direkte betydning for hvilke egenskaper i primærtumoren som vil ha betydning for metastasespredningen.

Forskernes hypotese er at kreftcellene kun passivt blir fraktet til lymfeknutene, men her kan tilegne seg nye egenskaper å øke deres potensielle for å spre seg videre til andre organer i kroppen. De ønsker å forstå mye mer om hva som skjer når kreftcellene kommer inn i lymfeknutene, og om det er forskjell i cellenes aggressivitet.

– Målet i fremtiden er at vi kan bruke en raffinert diagnostisk test for å forhindre overbehandling av brystkreftpasienter. Det ultimate målet med forskningen er å utvikle en slik test som kan supplementer diagnostiseringen som gjøres på sykehusene i dag, sier Erik Knutsen.

Forskerne ønsker å få svar på disse spørsmålene:

  • Hvilke mekanismer kreves for at kreftceller skal migrere til lymfeknutene?
  • Hvordan påvirkes kreftcellene av mikromiljøet i lymfeknuten?
  • Er det en forskjell i det metastatiske potensialet for kreftceller i lymfeknutene?

Tar i bruk enkeltcellesekvensering

13 prosent av brystkreftpasientene har kreftceller i de regionale lymfeknutene. Lymfeknutepositive pasienter har større sannsynlighet for å få tilbakefall og antall positive lymfeknuter øker sannsynligheten for metastase. Forskerne tar i bruk enkeltcellesekvensering som gir tilgang til DNA- og RNA-sekvensinformasjon av individuelle celler.

– Dette er en ny form for teknologi der vi kan analyse RNA-molekylene i de individuelle cellene. Vi kan analysere opptil ti tusen celler per prøve. En av utfordringen med kreftforskning i dag er tumorheterogenitet. Innad i en tumor finns det kreftceller som oppfører seg forskjellig. Med enkeltcellesekvensering kan vi analysere hver enkelt kreftcelle, noen som gjør at kan få informasjon om de ulike gruppene kreftceller som finnes i lymfeknutene, sier Erik Knutsen.

Målet er altså å identifisere nye beskyttelsesmekanismer indusert i kreftcellene gjennom direkte interaksjon med mikromiljøet i lymfeknutene. I fremtiden kan dette brukes til prognose eller som mål for forebygging eller behandling av brystkreft.

Hvordan spres kreften

Deltagerne i studien er hentet både fra Universitetssykehuset i Nord Norge. De 25 pasientene er ikke selektert på alder, men de har alle lymfeknute-metastase.

- Innenfor brystkreft har vi to hovedutfordringer. Det ene er at de som dør av brystkreft i dag, dør oftest av sykdommen på grunn av metastase. Den andre utfordringen er at på grunn av at vi oppdager flere tidlige tilfeller av brystkreft, så overbehandler vi for mange pasienter i dag. Hvordan lymfeknutene er med på å påvirke spredningen av kreftceller er understudert, sier Erik Knutsen.

Det forskerne nå skal finne ut er hvordan det spres.

–  Har kreftcellene faktisk en egen motorikk eller dras de bare ut med væskestrømmen? Det er dette vi skal prøve å finne ut, sier Erik Knutsen.

Personlige erfaringer

Erik Knutsen har jobbet med brystkreft siden han var masterstudent. Noen måneder før han leverte doktorgradsavhandlingen, døde farmoren av sykdommen på grunn av spredning til hjernen. Hans mor og beste venninne har også fått brystkreft etter dette.

– Når brystkrefttallene har økt så mye, er det jo stor sannsynlighet for å oppleve at en som står deg nær får det, så sånn sett er jeg ikke unik, sier Knutsen.

De personlige erfaringene har han tatt med seg i forskningsarbeidet.

– Jeg har jo sett på nært hold hvor forskjellig det er å motta de forskjellige behandlingsløpene. Slipper man kjemoterapi, er det noe helt annet da det er så mye bivirkninger knyttet til denne delen av kreftbehandling. Men når valget er å være sikker på at man bli kreftfri eller å unngå senskader, så velger man jo det første. Det er nettopp derfor vi ønsker å bidra til å skille mellom hvem som trenger kjemoterapi i tillegg til operasjon og stråling, sier Erik Knutsen.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.