Keytruda øker overlevelsen for pasienter med avansert livmorhalskreft
Studien viste at pasientene som fikk Keytruda med immunterapi lever åtte måneder lenger, og det er svært bra for en så stor gruppe, sier Line Bjørge, overlege ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus.
For første gang finnes det resultater fra en randomisert fase III-studie som kan fortelle noe om overlevelsesprognosene for pasienter med metastatisk livmorhalskreft.
Resultatene fra KEYNOTE-826 ble nylig presentert på den europeiske kreftkongressen ESMO2021 (abstrakt #LBA2_PR), og den viser at immunterapi, i dette tilfellet pembrolizumab, med fordel kan kombineres med cellegift i førstelinjebehandling mot metastatisk livmorhalskreft. Studien omtales også i New England Journal of Medicine.
– For pasienter med avansert livmorhalskreft med spredning har det til nå ikke vært noen god behandling i Norge. Disse pasientene svarer ikke godt nok på standardbehandlingen, og da har vi lite å tilby. Derfor er det svært gode nyheter at immunterapi virker så godt for våre pasienter, sier Line Bjørge, seksjonsoverlege ved Seksjon for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken på Haukeland universitetssjukehus
Cellegift i kombinasjon med immunterapi
I studien har man sett på effekten av immunterapi (pembrolizumab), i tillegg til standard cellegift og eventuell behandling med bevacizumab (Avastin) hos kvinner med avansert livmorhalskreft.
– KEYNOTE-826 er en stor studie som omfatter de med avansert sykdom, og det ser ut til at kombinasjonen cellegift, Avastin og immunterapi har god effekt, opplyser Bjørge.
617 kvinner deltok i studien. Halvparten fikk immunterapi (pembrolizumab) og de resterende fikk placebo, i tillegg til standard cellegift.
Totaloverlevelse på åtte måneder
For de som fikk immunterapi ble risikoen for død redusert med 33 prosent (hazard ratio beregnet i forhold til studiens placebogruppe), og sannsynligheten for sykdomsprogresjon med 35 prosent. Median totaloverlevelse for pasientene som fikk immunterapi, var på 24,4 måneder mot 16,5 måneder i placebogruppen for pasienter.
– Studien viste at pasientene som fikk kombinasjonen med immunterapi lever åtte måneder lenger, og det er svært bra for en så stor gruppe, sier Bjørge, som også er professor ved Universitetet i Bergen.
Hun understreker at immunterapien ikke vil virke for alle livmorhalskreft-pasientene.
– Man må ha biomarkøren PD-L1 for at det skal ha effekt, men for de pasientene som har markøren er dataene som gode at jeg tipper prognosene deres kan være enda bedre enn en først ventet. De som har høyt utrykk av PD-L1 kan nok leve lenger. Det er viktig at å ha i mente at dette er en sykdom som rammer yngre kvinner og mange av våre pasienter har små barn. En økt overlevelse på et par år betyr at kvinnene både kan få med seg barnets første skoledag eller tenåringens konfirmasjon.
Bekrefter våre erfaringer
Hun støttes av Olesya Solheim, overlege ved avdeling for gynekologisk kreft ved Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus.
– Studien bekrefter våre tanker og erfaringer så langt. Disse pasientene er ofte relativt unge kvinner som har barn og for dem den signifikant lengre overlevelsen er ekstremt viktig, opplyser hun.
Solheim mener studien er utrolig viktig for pasienter med langkommet kreft i livmorhalsen, som ellers har ville hatt en meget dårlig prognose.
– Siden sykdommen er relatert til HPV-infeksjon visste man at immunterapi ville være effektivt for denne pasientgruppen. Før dataene ble publisert hadde vi erfaring med noen få pasienter som fått immunterapi i kombinasjon med standard behandling og disse pasientene hadde god effekt av det. Det at resultatene er presentert og publisert er til stor hjelp for oss leger som skal jobbe videre for å få denne kombinasjon til å bli standard behandling for pasienter i Norge, understreker overlegen.
Håper på godkjenning i Norge
Line Bjørge ved Haukeland Universitetssjukehus er spent på tallene for den totale overlevelsen når studien er det vi kaller for moden.
– Jeg tror ikke en overlevelse på åtte måneder er godt nok for at Beslutningsforum sier ja til pembrolizumab, men hvis det viser seg at de som har en positiv markør får over ett år i overlevelse, ja da tror jeg dette blir standardbehandling for denne Det er store nyheter for denne gruppa, sier overlegen.
Bjørge vil anslå at de er færre en 30 pasienter i Norge hvert år som vil være aktuelle for denne behandlingen - som hun forventer blir standard behandling i fremtiden.
De mest vanlige bivirkningene som ble rapportert i KEYNOTE-826-studien var anemi (30,3 prosent i pembrolizumab-gruppen mot 26,9 prosent i placebogruppen) og lav konsentrasjon av hvite blodlegemer (henholdsvis 12,4 prosent mot 9,7 prosent).
– Det er en tøff behandling, men heldigvis påvirket ikke immunterapi velværet til pasienten.