IMPRESS-studien vekker Internasjonal oppmerksomhet: Flere får nytt håp i offentlig regi

Åsmund Flobak

I Norge har rundt 90 kreftpasienter med uhelbredelig kreft nå fått muligheten til utprøvende behandling med off label-medisiner i offentlig regi. For mange av de aktuelle pasientene ville lindrende medisin ellers vært eneste alternativ.

Denne muligheten har de fått i det store IMPRESS-Norway studien.

IMPRESS-Norway er en landsdekkende, nasjonal presisjonsmedisinstudie innen kreft. Studien tester målrettet behandling hvor behandlingen baseres på molekylære forandringer i kreftsvulsten. Studien koordineres fra Oslo Universitetssykehus med Åslaug Helland som koordinerende hovedutprøver. Alle sykehus som behandler kreftpasienter kan delta i IMPRESS-Norway. Landets fire helseregionene er representert, og studien rekrutterer pasienter fra hele landet.

- Det viktigste med dette prosjektet er etter min mening at vi har etablert tilgang til moderne presisjonsmedisin innenfor det offentlige helsevesenet, sier kreftlege og forsker Åsmund Flobak ved St. Olavs hospital og NTNU.

Av samme grunn er studien omfattet med stor, internasjonal interesse. Selv om flere europeiske land har implementert persontilpasset medisin, har det i stor grad vært innenfor private rammer. Norge er et av få land der dette skjer innenfor det offentlige helsevesenet.

Fellestrekk på tvers av ulike kreftsykdommer

Nylig publiserte Nature Medicine en artikkel om den norske, nasjonale satsingen på persontilpasset medisin. Her blir det blant annet lagt vekt på samarbeidet mellom de 17 sykehusene som deltar i studien og infrastrukturen som er bygget opp for å gi flere tilgang til skreddersydd behandling på grunnlag av genpanelsekvensering. Spesielt viktig her er InPreD – den diagnostiske plattformen for gendiagnostikk. Den er uavhengig av IMPRESS, men foreløpig er den kliniske studien IMPRESS-Norway helt klart den største «kunden». I tillegg til Nature Medicine har også det fagfellevurderte tidsskriftet Journal of Translational Medicine løftet frem den norske studien denne forsommeren.

Off-label innebærer at kreftmedisiner som er godkjent for én type kreft, blir prøvd ut på andre typer kreft. Det avgjørende innenfor studien er ikke hvor i kroppen sykdommen rammer, men den molekylære profilen til pasientens kreftsvulst.

-I den klassiske kreftdiagnostikken skiller vi mellom kreft i ulike organer, for eksempel blærekreft og tykktarmskreft. Etter hvert som vi forstår vi mer av det som skjer inni cellene, ser vi også fellestrekk i mekanismene på tvers av ulike kreftsykdommer, forteller Åsmund Flobak.

Han fortsetter:

-Gjennom gendiagnostikken ser vi på forskjellene innad i en gruppe, som for eksempel tykktarmskreft, samtidig som vi ser på likhetene mellom kreft i helt forskjellige organer. Vi splitter opp innenfor én diagnose, og vi grupperer sammen på tvers av diagnoser. Dette kalles et kombinert umbrella-basket design, og er et relativt nytt design for kliniske studier.

Rundt 420 er gendiagnostisert

Alle pasientene som er aktuelle for innlemming i studien gjennomgår en genpanelsekvensering der over 500 gener blir kartlagt. Så langt har rundt 420 pasienter gjennomgått den grundige gendiagnostiseringen. Av disse har mer enn 70 startet persontilpasset behandling.

Prosjektet, der 17 norske sykehus deltar, ble satt i gang våren 2021. Resultatene så langt er lovende.

Et spektakulært tilfelle ved St. Olavs hospital gjaldt en familiefar i 30-årene som tidligere hadde fått behandling for hjernekreft. Etter få år fikk han tilbakefall. Det viste seg at han hadde en genfeil tilsvarende den mange pasienter med føflekkreft har.

- Medisinene som han ble satt på, og som vanligvis brukes ved føflekkreft, var såkalte BRAF- og MEK-hemmere i kombinasjon. Dette er medisiner som slår ut proteinene som sender signaler om deling innover i cellene, forklarer Åsmund Flobak.

Etter 16 uker viste MR-bildene komplett remisjon.

– Det var ikke tegn til svulsten. Både vi og pasienten var klar over at det likevel kunne være noe igjen. Men responsen på behandlingen hos denne pasienten var fantastisk, sier Åsmund Flobak.

Bedring eller stabilitet hos rundt 40 prosentdel

Selv om et så godt resultat ikke er dagligdags kost, gir muligheten til å delta i prosjektet mange pasienter med uhelbredelig kreft et nytt håp.

- Pasientene går gjennom CT- eller MR-undersøkelser etter åtte uker og etter 16 uker, deretter hver 3. måned. Vi ser på om svulsten har økt, er redusert eller er stabil i størrelse, dvs. billedmessig respons. Foreløpig har vi ikke nøyaktige tall, men hos anslagsvis 40 % av pasientene som er inkludert, har vi sett redusert eller stabil tumorstørrelse etter 16 uker, forteller Åsmund Flobak.

Tidligere har enkelte pasienter med god råd reist utenlands for å få denne typen behandling. Andre har betalt privat behandling i Norge av egen lomme. 

- Slik privat behandling kan være til nytte for den enkelte – eller ikke. Det finnes seriøse og useriøse klinikker, og mange er ute etter å tjene penger på mennesker som er i en desperat situasjon. Men på denne måten lærer vi ikke noe mer om hvilke behandlinger som virker. Forskningsmessig,  og som samfunn, blir vi ikke klokere. IMPRESS gir lik tilgang til presisjonsmedisin og gjør at erfaringene høstes systematisk, noe som kommer oss alle til gode, sier Åsmund Flobak.

Hva skal til for å komme i betraktning for genpanelsekvensering og eventuelt bli inkludert i studien?

 - Først må pasienten og legen snakke sammen og eventuelt søke om å få bli med. En forutsetning er at ingen annen relevant, dokumentert behandling er tilgjengelig. Dessverre er etterspørselen foreløpig større enn tilbudet. Utsikten til å finne en genfeil det finnes behandling for, er avgjørende. Og pasienten må være i god nok form til å tåle behandlingen. Vi vil ha mest mulig behandling med størst mulig effekt for flest mulig, sier Åsmund Flobak.

Gendiagnostikk underveis

Det er helsemyndighetene, sykehusene, kreftforeningen og legemiddelindustrien som sammen finansierer IMPRESS-studien. Legemiddelprodusentene bidrar med gratis medisiner og betaler også for oppfølgingsdiagnostikken underveis i et behandlingsforløp med den aktuelle medisinen.

-Det innebærer gendiagnostikk i tillegg til bildediagnostikken. Vi forsøker å forstå mer av hvorfor behandlingen virker på noen pasienter og ikke på andre, eller hvorfor effekten stopper opp. Skjer det noe på gennivå, sier Åsmund Flobak.

Fleksibiliteten er en stor fordel med denne studien. Vi kan ta ut og inn legemidler ettersom de blir tilgjengelig og vi ser om de virker. Det gjelder også de diagnostiske verktøyene. I dag ser vi mest på mutasjoner. Men om noen år er kanskje andre former for diagnostikk minst like viktig,  for eksempel å dyrke kreftceller fra pasienten i laboratoriet. Men foreløpig står gendiagnostikken sentralt i IMPRESS-studien, sier Åsmund Flobak.