Ung prisvinnende forsker tester ut kreftbehandling på levende celler i laboratoriet
Ved å teste medikamentene i forkant på kreftceller utenfor kroppen, kan pasienten spares for virkningsløse behandlinger, ofte med store bivirkninger. Sentralt i denne spennende forskningen som nå pågår ved Oslo Universitetssykehus (OUS), står cellebiologen Kushtrim Kryeziu.
I juni fikk han prisen Early Career Award for talentfulle yngre forskere, på slutten av fjoråret ble han utnevnt til årets forsker for 2022 ved Institutt for kreftforskning. Kushtrim Kryeziu er opprinnelig fra Kosovo, tok doktorgraden i kreftbiologi i Wien i 2016 og ble samme år rekruttert til Ragnhild A. Lothes laboratorium, Avdeling for molekylær onkologi, Institutt for kreftforskning.
– Jeg ønsket å gå inn i translasjonell kreftforskning. Her er ved avdelingen for molekylær onkologi ved Institutt for kreftforskning er vi fagfolk fra ulike disipliner som jobber sammen, som onkologer, kirurger og molekylære biologer, sier Kushtrim Kryeziu.
Forskningen konsentrerer seg om tarmkreft.
– Vi tar ut deler av svulster fra pasienter med langt fremskredet sykdom og dyrker vevsprøvene i laboratoriet, i strukturer som ligner på organene de kommer fra, såkalte organoider. Dette gir oss muligheten til å foreta en lang rekke genetiske, molekylære og funksjonelle analyser. Det aller viktigste er imidlertid å teste de levende kreftcellenes følsomhet og resistens overfor medikamenter, sier Kushtrim Kryeziu.
Kan tilpasses alle typer kreft
Forskerne ønsker blant annet å få vite hvorvidt tumoren reagerer på det som er standard behandling i dag. Men vel så interessant er det, ifølge Kushtrim Kryeziu, å kunne forutsi hvordan kreftcellene vil reagere på nye medisiner som ennå ikke er godkjent eller som ikke er godkjent for den spesifikke sykdommen.
– Dette er et område der vi virkelig kan gjøre fremskritt. Resultatene så langt tyder på at det for noen pasientgrupper finnes medisiner som i dag ikke er standard behandling, men som aktivt vil kunne drepe tumorene, sier han.
Onkologisk Tidsskrift: Hva er grunnen til at dere konsentrerer dere om tarmkreft?
– Kreftformen utgjør den nest største dødsårsaken når det gjelder kreft. En annen viktig grunn er at denne avdelingen gjennom flere år har forsket på sykdommen. Men vi mener teknologien kan tilpasses alle typer kreft. Den kan komme til nytte både når det gjelder å behandle andre krefttyper enn tarmkreft og øke repertoaret av medikamenter som virker på en spesifikk type kreft, sier Kushtrim Kryeziu.
Viktig element i presisjonsonkologien
Kushtrim Kryeziu er overbevist om at teknologien med å dyrke kreftceller i organoider vil kunne bli et viktig element i den persontilpassede presisjonsonkologien.
– Vi har for eksempel dyrket vevsprøver fra metastaser utgått fra pankreas til lever i laboratoriet. Vi fant treff på medikamenter, men dette er ennå ikke gitt til pasienten. Dessuten har vi testet ut teknologien på eggstokkreft, uten at det har hatt behandlingsmessige konsekvenser så langt, sier han.
Ifølge Kushtrim Kryeziu ligger det store muligheter i å kombinere medikamenttestingen i forkant med kirurgi.
– Denne plattformen har potensialet til å predikere svulstenes følsomhet for mange flere medikamenter enn det en genetisk test alene kan greie. Du kan dyrke vevsprøver, vente til tumorene kommer tilbake og agere på informasjonen. Samtidig er det slik at følsomheten for medikamenter kan endre seg over tid, sier han.
Kushtrim Kryeziu peker på at kreftsykdommer er et av områdene der det er vanskeligst å forutse om en medisin har effekt eller ikke.
– Vanligvis prøves nye medisiner ut i randomiserte befolkningsstudier. Men alle pasienter er ikke like, ja heller ikke alle svulstene hos en pasient trenger å vise samme respons. Ulike lesjoner kan reagere på ulik måte, og vi tester opptil fem tumorer hos én pasient med tanke på genetikk og sensitivitet for medikamenter, sier han.
– Innenfor tarmkreftspekteret er det en høy grad av heterogenitet både når det gjelder den enkelte pasient og de ulike tumorene. Denne heterogeniteten ønsker vi å utforske nærmere i kommende prosjekter, ved å jobbe med ulike subtyper av svulster.
Kushtrim Kryeziu forteller om et tilfelle der en pasient tidligere hadde fått en type cellegift, Folfiri, som ikke hadde virket. Nesten to år senere viste de dyrkete mikrosvulstene fra nytt kreftvev at den samme cellegiften nå plutselig var i stand til å drepe kreftcellene.
– I et annet tilfelle så vi en blandet respons. Noen av pasientens svulster reagerte på medikamentet, andre ikke. I dette tilfellet var medikamentet atorvastatin, vanligvis brukt som kolesterolsenkende legemiddel, sier Kushtrim Kryeziu.
Få aktuelle pasienter
Så langt har prescreeningen bare i begrenset grad ført til at nye medisiner er tatt i bruk på pasienter med tarmkreft. Overlege Tormod Kyrre Guren, som leder den kliniske delen av forskningsprosjektet, forklarer at den regulatoriske godkjenningen innebærer at bare pasienter som har gjennomgått to linjer med behandling (kjemoterapi) kan komme i betraktning for den eksperimentelle behandlingen.
– Alle muligheter for etablert, standard behandling må være uttømt. Ofte tas svulstprøven i forbindelse med leveroperasjon av kolorektale metastaser. Dyrkingen av organoider og sensitivitsundersøkelsen kan ta tid. I mellomtiden kan pasientens situasjon ha endret seg, sier Tormod Kyrre Guren.
– Selv om vi får treff på et medikament, kan det hende at pasienten er for syk til å tåle behandlingen. Det kan også hende at pasienten ennå ikke har fått tilbakefall. Men vi regner med å kunne behandle noen pasienter i månedene som kommer.
Onkologisk Tidsskrift: Hva skal til for at eksperimentell behandling på grunnlag av organoiddyrking og medikamenttesting i større grad kan gis til pasienter med tarmkreft?
– Da må vi kunne vise at den prediktive verdien er stor nok. Det viktige spørsmålet er om sensitiviteten i kulturene direkte kan oversettes til behandlingseffekt. Dette er en veldig spennende teknologi som også gjør oss i stand til å lære mer om svulstenes biologi, sier Tormod Kyrre Guren.
Unngå ineffektiv behandling
Det er Kushtrim Kryeziu som er ansvarlig for det avanserte celledyrkingsoppsettet i Lothe-laboratoriet ved Institutt for kreftforskning.
– Nå gjør jeg det jeg alltid har hatt lyst til å gjøre. Kreft er ødeleggende og fryktinngytende, men på samme tid fascinerende. Denne dualiteten tiltrekker meg. I dag vil vi på grunnlag av medikamenttestingen i laboratoriet kunne gi eksperimentell behandling til tarmkreftpasienter med spredning som ikke har andre behandlingsalternativer. Men lykkes vi, kan vi kanskje starte denne behandlingen på et tidligere stadium i sykdomsforløpet, sier han.
– Det handler om å gi riktig behandling – og unngå å gi behandling som ikke virker. Målet er å bedre overlevelsen og øke livskvaliteten til pasientene.
