Keytruda og Lynparza kan muligens ha effekt for en undergruppe av kvinner med TNBC
SABCS: Kombinasjonen av PD-1-hemmeren Keytruda (pembrolizumab) og PARP-hemmeren Lynparza (olaparib) kan muligens ha effekt for en undergruppe av kvinner med trippelnegativ brystkreft (TNBC).
Det viser nye resultater fra fase II-studien KEYLYNK-009, presentert på den amerikanske brystkreftkongressen i San Antonio, SABCS 2023 (abstract #GS01-05).
Studiets mål var å vurdere effekten og sikkerheten av vedlikeholdsbehandling med pembrolizumab pluss olaparib sammenlignet med pembrolizumab pluss kjemoterapi hos pasienter med lokalt tilbakevendende inoperabel eller metastatisk trippelnegativ brystkreft (TNBC).
Studien inkluderte pasienter med lokalt tilbakevendende inoperabel eller metastatisk TNBC som ikke tidligere hadde mottatt kjemoterapi i et metastatisk sykdomsstadium.
Pasientene mottok innledende behandling med opptil 6 serier av pembrolizumab 200 mg pluss kjemoterapi (karboplatin AUC 2 + gemcitabin 1000 mg/m2 på dag 1 og 8) hver tredje uke.
Pasienter som hadde komplett respons (CR), delvis respons (PR) eller stabil sykdom (SD) etter 4-6 behandlingsserier, ble randomisert til enten å motta pembrolizumab 200 mg hver tredje uke pluss olaparib 300 mg to ganger daglig eller fortsette med pembrolizumab pluss kjemoterapi.
Behandling med olaparib eller kjemoterapi fortsatte til progresjon eller uakseptabel toksisitet; behandling med pembrolizumab fortsatte i opptil 35 serier (inkludert innledende behandling), progresjon eller uakseptabel toksisitet.
Pasientene ble vurdert basert på respons på innledende behandling (CR eller PR versus SD), tumor PD-L1-status (CPS ≥1 vs CPS < 1) og tumormutasjoner (tBRCAm versus tBRCAwt).
De primære endepunktene var progressionsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS) i den samlede populasjonen. Sekundære endepunkter inkluderte PFS og OS fra randomisering i pasienter med PD-L1 CPS ≥10 tumorer og i pasienter med tBRCAm, samt sikkerhet.
Ikke-signifikant tendens
Ved data cutoff og med en median oppfølgingsperiode på 17,2 måneder, viste resultatene at:
- Vedlikeholdsbehandling med kombinasjonen av pembrolizumab og olaparib forbedret ikke PFS eller OS signifikant i den samlede populasjonen sammenlignet med pembrolizumab pluss kjemoterapi.
- Hos pasienter med tBRCAm var det imidlertid en tendens til mindre risiko for sykdomsprogresjon eller død i pembrolizumab pluss olaparib-armen sammenlignet med pembrolizumab pluss kjemoterapi-armen (HR=0,70; 95% CI 0,33-1,48), men ikke hos pasienter med PD-L1 CPS ≥10 tumorer (HR=0,92, 95% CI 0,59-1,43). En lignende tendens ble observert for OS.
Behandlingsrelaterte bivirkninger (TRAEs) oppstod hos 114 av 135 pasienter (84,4 prosent) i pembrolizumab-olaparib-armen og hos 128 av 133 pasienter (96,2 prosent) i pembrolizumab-kjemoterapi-armen. Grad ≥3 TRAEs forekom hos 44 pasienter (32,6 prosent) på pembrolizumab-olaparib (0 dødsfall) og hos 91 pasienter (68,4 prosent) på pembrolizumab-kjemoterapi (2 [1,5 prosent] dødsfall), med 12 (8,9 prosent) mot 26 (19,5 prosent) behandlingsavbrudd på grunn av TRAEs.