– Det er fint å se gode data på effekt for en allerede etablert behandling. Det som fortsatt er utfordring er gruppen av pasienter med tilbakefall i CNS, sier Egil Støre Blix. Foto: Per-Christian Johansen
Overlege: Gode data på effekt for en allerede etablert behandling
SABCS: Fase III-studien KATHERINE viser endelig invasiv sykdomsfri overlevelse (IDFS) og oppdatert OS-analyse av adjuvant ado-trastuzumab emtansin for gjenværende invasiv HER2-positiv tidlig brystkreft etter neoadjuvant kjemoterapi og HER2-målrettet terapi. Fint at se gode data, sier Egil Støre Blix.
Det viser studien som nylig ble lagt fram på den amerikanske brystkreftkongressen SABCS 2023 (abstrakt GS03-12).
Etter 8,4 år (101 måneder) median oppfølging, forbedret T-DM1 signifikant OS hos pasienter med HER2-positiv EBC med gjenværende invasiv sykdom etter neoadjuvant terapi. IDFS-fordelen med T-DM1 ble opprettholdt i intensjon-om-å-behandle-gruppen med lengre oppfølging, og ingen nye sikkerhetsproblemer dukket opp. Hjertetoksisitet var sjelden i begge armer. T-DM1 er den første behandlingen som viser forbedret overlevelse sammenlignet med trastuzumab etter kirurgi hos pasienter med HER2-positiv EBC med gjenværende invasiv sykdom etter neoadjuvant terapi. Oppfølging pågår for den endelige OS-analysen.
– Det er fint å se gode data på effekt for en allerede etablert behandling. Det som fortsatt er utfordring er gruppen av pasienter med tilbakefall i CNS, sier Egil Støre Blix, overlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge.
12 uker etter operasjon
Pasientene ble randomisert 1:1 til 12 uker etter at de hadde blitt operert. De fikk enten T-DM1 (3,6 mg/kg intravenøst [IV] hver 3. uke [q3w]) eller trastuzumab (6 mg/kg IV q3w) i 14 sykluser. Randomisering ble stratifisert etter klinisk stadium ved presentasjon, hormonreseptorstatus, enkel vs dobbel neoadjuvant HER2-målrettet behandling og patologisk nodalstatus etter neoadjuvant terapi. Pasienter fikk strålebehandling og/eller hormonterapi i henhold til lokale standarder. Det primære endepunktet var invasiv sykdomsfri overlevelse (IDFS). Nå vises den endelige IDFS-analysen, som skulle skje etter at ~384 hendelser hadde blitt rapportert, og den forhåndsplanlagte andre interimanalysen av total overlevelse, spesifisert til å skje samtidig.
215 dødsfall rapportert
Med en median oppfølging på 8,4 år (101 måneder), opprettholdt T-DM1 forbedringen i IDFS i forhold til trastuzumab (ustratifisert hazard ratio [HR] 0,54; 95 % konfidensintervall [CI] = 0,44, 0,66; p < 0,0001 ). Landmark 7-års IDFS-rater ble økt fra 67,1 % med trastuzumab til 80,8 % med T-DM1; en forskjell på 13,7 %.
Ved klinisk cut-off for den endelige IDFS-analysen var 215 dødsfall rapportert. T-DM1 reduserte risikoen for død signifikant med 34 % sammenlignet med trastuzumab (ustratifisert HR 0,66; 95 % KI = 0,51, 0,87; p = 0,0027). Dødsfall hadde forekommet hos 89/743 pasienter (12,0 %) i T-DM1-armen og 126/743 (17,0 %) i trastuzumab-armen. Landmark 7-års OS-rater ble økt fra 84,4 % med trastuzumab til 89,1 % med T-DM1; en forskjell på 4,7 %.
En lav forekomst av uønskede hendelser (AE) relatert til studiebehandling eller studieprosedyrer ble observert i perioden etter behandling: Grad ≥3 relaterte AEer forekom hos 3/740 pasienter (0,4 %) i T-DM1-armen og 3/ 720 (0,4 %) i trastuzumab-armen; alvorlige relaterte bivirkninger, i henholdsvis 2/740 (0,3 %) og 4/720 (0,6 %). Relaterte bivirkninger klassifisert som «hjertelidelser» var sjeldne i begge armer med utvidet oppfølging.
Høy risiko for tilbakefall
Pasienter med HER2-positiv tidlig brystkreft som har gjenværende invasiv sykdom etter neoadjuvant kjemoterapi + HER2-målrettet behandling har høy risiko for tilbakefall og død.
HER2-målrettet behandling i adjuvant setting i ett år. Den primære analysen av KATHERINE i 2018 viste at risikoen for tilbakefall av invasiv BC eller død var 50 % lavere med adjuvant ado-trastuzumab emtansin (T-DM1) enn med trastuzumab.
På årets San Antonio møte presenterte Loibl oppdaterte data for overall survival. Oppdaterte data presentert nå viser at totaloverlevelsen med 7 års oppfølging var hhv 89,1% vs 84,4% for T-DM1 og trastuzumab, en bedring på 4,7%. Invasiv sykdomsfri overlevelse var hhv 80,8% og 67,1%, en økning på 13.7%.
– Dette bekrefter at T-DM1 gir en meningsfull nytte for pasientene, sier Blix.