Offentlig-privat samarbeid viktig for små pasientgrupper

Sigbjørn Smeland

Det har vært lite gunstig å få etablert det offentlig-private samarbeidet CONNECT under Covid-19-pandemien, ifølge klinikkleder ved OUS og styreleder i CONNECT, Sigbjørn Smeland. 

- Her er det personer med ulik bakgrunn og ulike kulturer som skal virke sammen, understreker han. 

CONNECT består av eksperter fra offentlig helsevesen, pasientorganisasjoner og legemiddelindustrien. Hensikten med det offentlig-private samarbeidet om kreft er at medlemmene sammen skal utveksle erfaringer og finne løsninger som kommer pasientene til gode. Målet er å få fortgang i persontilpasset behandling, såkalt presisjonsmedisin. Dette samarbeidet kan bidra til at pasienter får medisin de ellers ikke ville ha fått, samtidig som forskere og helsepersonell får data og nyttig erfaring angående nye medisiner og behandlinger.  

Hvert år får mer enn 30 000 nordmenn diagnosen kreft. Med presisjonsbehandling vil flere som i dag vil dø av sykdommen kunne overleve og med færre bivirkninger. Helseminister Bent Høie har derfor ønsket å raskere utvikle og ta i bruk persontilpasset kreftmedisin. 

Utfordringer 

Men det nye offentlige og private samarbeidet om kreft som ble etablert like før jul har utfordringer. Mens legemiddelindustrien mener at det tar alt for lang tid å innføre nye medisiner, synes er direktørene i helseforetakene at prisene er for høye. Samtidig påpeker legemiddelindustrien at utviklingskostnadene gjør medisinene dyre mens pasientorganisasjonene mener prestisje og byråkrati går foran alvorlig syke. 

- Alle har rett, mener Smeland. Løsningen er likevel samarbeid, ikke å argumentere i hver sin retning.  

- Hvor trykker «skoen»? Og hvordan kan og bør samarbeidet i CONNECT bli? 

- CONNECT er et trepartssamarbeid, og derfor må vi utarbeide en ny modell for innføring og  finansierings. Her har partene nødvendigvis ulikt ståsted, derfor må vi påregne å bruke mye på det, sier Smeland og fortsetter: 

Finansiering av studier er legemiddelindustriens ansvar, og det er det offentliges når legemiddelet er godkjent for bruk i helsetjenesten. Problemet er sjeldne, svært sjeldne pasientgrupper der randomiserte studier ikke er mulig. Da vil kunnskapsgrunnlaget være svakere og løsningen er at legemiddelet innføres midlertidig under fortsatt kunnskapsinnhenting. Hvordan finansieringen og risikodelingen i denne fasen skal være må avklares mellom legemiddelindustrien og det offentlige. 

Små grupper 

- Hva har vi feilet på hittil når det gjelder å hjelpe de mest utsatte pasientene? 

- Overordnet ligger vi godt an i Norge. Globalt sett er vi blant dem som har de aller beste behandlingsresultatene. Problemet vårt er spesielt knyttet til små pasientgrupper, og ellers innføring av særlig dyre innovative medikamenter. 

- Presisjonsmedisin kan også gi kostnadsbesparelser. Hvorfor er ikke dette tema? Og hvordan skal man få dette på dagsordenen? 

  • Godt spørsmål. Ja, det kan gi kostnadsbesparelser. En svakhet i dagens system med innføring for store pasientgrupper er at  overbehandling av er et problem, sier Smeland, og legger til:

Overbehandling dreier  seg om ressurser og kostnader, men aller mest bivirkninger, senskader og bruk av tid for pasientene.