Urinprøve kan avsløre blærekreft flere år før sykdommen gir symptomer

Ved å teste for genetiske mutasjoner i urin, er det mulig å oppdage blærekreft flere år før sykdommen gir kliniske symptomer. Dette viser ny forskning som ble presentert i begynnelsen av mars på European Association of Urology’s (EAU) årlige kongress i Milano.

Studien, som er utført av forskere fra Frankrike, Iran og USA, har identifisert mutasjoner på tvers av ti gener - og viser at testen var i stand til - opp til 12 år før diagnosen - å forutsi den mest alminnelige typen blærekreft. Perspektivene ved urin-testene er både å tidligere kunne oppdage flere blærekreft-tilfeller og å kunne spare friske pasienter for cystoskopi (innsettelse av kamera i urinblæren via urinrøret red.), sier ledende forsker Florence Le Calvez-Kelm, fra Det internasjonale agenturet for kreftforskning, IARC, i Lyon.

"Diagnostikk av blærekreft er avhengig av dyre og invasive prosedyrer av typen cystoskopi. Å ha en enklere urintest som kan diagnostisere nøyaktig og likevel - flere år i forveien - kan forutsi sannsynligheten for kreft, vil kunne bidra til å oppdage flere krefttilfeller på et tidlig tidspunkt - og unngå unødvendige cystoskopier hos friske pasienter,” skriver hun i en pressemelding.

Studien er basert på UroAmp-testen, som er en urintest som identifiserer mutasjoner i 60 gener. Med utgangspunkt i tidligere forskning, som har identifisert genetiske mutasjoner relatert til blærekreft, spesifiserte det franske forskerteamet den nye testen til å fokusere på mutasjoner i ti gener. Sammen med kolleger fra Teheran University of Medical Sciences i Iran utprøvde de testen på urinprøver fra Golestan Cohort Stuty. Denne studien har i en periode på ti år undersøkt helsen for mer enn 50.000 deltakere, som alle leverte urinprøver samtidig med rekruttering til studien

Forutså kreft hos de fleste

I alt utviklet 40 deltakere blærekreft i løpet av det årtiet som studien varte, og forskerne var i stand til å teste urinprøver fra 29 av disse, sammen med prøver fra 98 andre lignende deltakere, som fungerte som kontroll. Av de 29 deltakerne i Golestan-kohorten som hadde utviklet blærekreft, var testen i stand til å nøyaktig forutsi fremtidig blærekreft hos 19 (66 prosent), selv om urinprøvene var tatt opp til 12 år før den kliniske diagnosen. 14 av disse deltakerne ble innen sju år etter urinop0samlingen diagnostisert med blærekreft - og testen var også i stand til å forutsi kreft hos 12 (86 prosent) av dem.

Testen var nøyaktig negativ hos 94 av de 98 deltakerne (96 prosent) som ikke utviklet kreft. Blant dem som testet negativt men som senere utviklet blærekreft, ble det ikke diagnostisert kreft før minst seks år etter urin-innsamlingen.

Testen ble også utprøvd av forskere fra Massachusetts General Hospital og Ohio State University, som sammenlignet urinprøver - tatt før en cystoskopi - fra 70 blærekreftpasienter og 96 kontroller,. I motsetning til Golestan-undersøkelsen ble noen av disse prøvene levert av kreftpasientene den samme dagen som de ble diagnostisert. Det ble i urinprøvene fra 50 av de 70 pasientene (71 prosent) under cystoskopien funnet mutasjoner hvor tumorene var synlige, Noen av disse var nye diagnoser, mens andre involverte en tilbakevendende kreftsykdom. Mutasjoner ble ikke funnet hos 90 av de 96 (94 prosent) pasientene som hadde en negativ cystoskopi.

"Vi har klart identifisert de viktigste genetiske mutasjonene som i løpet av de kommende ti årene kan øke risikoen for å utvikle kreft. Resultatene våre var konsistente på tvers av to veldig ulike grupper – dem med kjente risikofaktorer og som gjennomgår cystoskopi - og personer som ble antatt å være friske. Skulle resultatene bli gjentatt i større kohorter, kan urintestene for disse mutasjonene gjøre det mulig med rutinemessig screening for høyrisikogrupper - som røykere eller folk som gjennom arbeidet sitt utsettes for kjente blærekreft-fremkallende stoffer”, forklarer Dr. Florence Le Calvez-Kelm.

Hun tilføyer at denne formen for testing - for pasienter som kommer til legen med blod i urinen - også kan brukes for å bidra til å unngå unødvendige cystoskopier.

Blærekreft er - med over 200.000 årlige tilfeller - den femte mest hyppige kreftsykdommen i EU. Bare omlag halvparten av dem som diagnostiseres med fremskreden blærekreft vil - primært på grunn av sen diagnose og at sykdommen venner tilbake - overleve i mer enn fem år. Hvis kreften derimot oppdages på et tidlig stadium, overlever mer enn 80 prosent av pasientene i minst fem år.