Skip to main content

Norske onkologer håper på reell godkjenning av Rybrevant

Rybrevant (amivantamab) har effekt hos en del pasienter med ikke-småcellet lungekreft (NSCLC), og har nå fått godkjenning for forhandling om midlertidig godkjenning i Norge. Det er imidlertid fortsatt usikkert om norske onkologer får tilgang til medisinen.

På et møte 13. februar godkjente Beslutningsforum forhandling om midlertidig innføring av amivantamab for pasienter med NSCLC. I møtet besluttet Beslutningsforum å gi en konseptgodkjenning, slik at Sykehusinnkjøp kan forhandle fram en alternativ prisavtale for midlertidig innføring av medisinen. Det vil komme en beslutning på et senere tidspunkt, når et eventuelt forhandlingsresultatet foreligger.

– Dette er et medikament som har vist bra effekt for en liten undergruppe av pasienter, de med en spesiell mutasjon i EGFR-genet. For denne gruppen vil medisinen være viktig, her har vi i dag dessverre lite å tilby fordi de vanlige EGFR-hemmerne sjelden virker ved denne type EGFR-mutasjon. Det vil derfor være bra om dette raskt kunne gjøres tilgjengelig, og det er å håpe at ytterligere data vil understøtte at medikamentet kan få varig godkjennelse, sier Odd Terje Brustugun, overlege ved Drammen sykehus og medlem i Norsk lungekreftgruppe.

– Det som er besluttet, er at det skal igangsettes en prisforhandling. Den pågår, og vi vet ikke om man kommer til enighet, og dermed er det fortsatt usikkert om vi får tilgang til medikamentet.

Amivantamab er et antistoff som brukes hos voksne med NSCLC. Det brukes, når kreften har spredd seg til andre deler av kroppen, og hvor det er påvist visse endringer i EGFR-genet (ekson 20-insersjoner). Det gis intravenøst, og må gis relativt hyppig, ukentlig i fire uker, deretter annenhver uke til progresjon.

Utfra de publiserte dataene fra CHRYSALIS-studien basert på knapt 100 pasienter, ser det ut til at cirka fire av 10 pasienter har respons, og median tid til progresjon er cirka åtte måneder. Median responsvarighet hos de som responderer er et knapt år.

Håper på varig godkjenning

Også Vilde Drageset Haakensen, spesialist i onkologi og overlege ved avdeling for kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, ser fordelen med den midlertidige godkjenningen.

– Vi er veldig glade for å få muligheten til å bruke dette medikamentet. Rybrevant kan brukes for pasienter som har dårlig effekt av vanlig EGFR-rettet behandling og der vi ikke har andre tilgjengelige godkjente medikamenter per i dag, et annet medikament er tilgjengelig via et named patient use program, sier hun.

– Den største fordelen er at den retter seg mot en type genforandring som vi per i dag ikke har hatt gode målrettede medikamenter å tilby.

Hun håper det blir en varig godkjenning.

– Ettersom vi savner effektive medikamenter for denne pasientgruppen håper jeg, at de endelige dataene fortsatt viser god effekt og god nok toleranse til at dette er noe vi kan tilby våre pasienter, sier Vilde Drageset Haakensen.

For pasientgrupper, der vi har lite effektiv behandling å tilby er det en stor fordel å kunne tilby kreftmedisiner midlertidig i påvente av tilstrekkelig evidens.

– Dette er pasienter som etter første linjes behandling har relativt lite å tape på å prøve noe nytt, selv om man alltid mål å være oppmerksom på faren for toksisitet som kan redusere livskvalitet. Ved bruk av et nytt medikament bør vi være ekstra varsomme i oppfølgingen av pasientene for å fange opp bivirkninger tidlig, sier Vilde Drageset Haakensen.

Halvparten får infusjonsrelatert reaksjon

Over halvparten av pasientene får en infusjonsrelatert reaksjon av amivantamab. Derfor er infusjonen gjerne langsom og man kan bruke steroider, antipyretika og antihistaminer for å minimere risiko for reaksjoner. Enkelte pasienter må slutte helt med medikamentet. Andre vanlige bivirkninger er utslett, negleforandringer, slitenhet, kvalme og diaré.

– Ganske mange får utslett eller negleproblemer, slik vi ser med de fleste EGFR-hemmerne, eller en mild form for allergisk reaksjon på infusjonen. Relativt få pasienter måtte dosereduseres, eller avslutte behandling på grunn av bivirkninger, det gjelder henholdsvis 13 og 4 prosent, sier Odd Terje Brustugun.

Effekten dokumentert i CHRYSALIS-studien er noe høyere enn det som ble rapportert for mobocertinib (som også er et medikament som retter seg mot EGFR exon 20-insersjoner) før FDA-godkjenning.

Redaksjon

Bo Karl Christensen
Nordisk redaksjonssjef
E-mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Journalister

Aud Dalsegg
Bjørg Aftret
Marit Aaby Vebenstad
Agnethe Weisser

Kommersiell

Malene Laursen
Annonsekonsulent
Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.