Nye SWOG S1826-data: Immunterapi pluss AVD kan også bli standard for eldre HL-pasienter

ASH: Nydiagnostiserte pasienter med stadium III-IV klassisk Hodgkins lymfom ≥60 år oppnår en overlegen progresjonsfri overlevelse (PFS) ved behandling med Opdivo (nivolumab) pluss AVD-kjemoterapi sammenlignet med Adcetris (brentuximab vedotin) pluss AVD.

Dette fremgår av en undergruppeanalyse av data fra SWOG S1826-studien, som ble presentert på den amerikanske hematologiske foreningens årlige kongress ASH 2023 (abstrakt #181).

Tidligere i år ble de primære dataene fra SWOG S1826 presentert på den amerikanske onkologiske foreningens årlige kongress ASCO. De viste at N-AVD signifikant forbedret PFS-raten i en pasientgruppe hvor PFS allerede er høy.

Hovedstudien inkluderte 976 pasienter på ≥12 år med nydiagnostisert stadium III-IV HL. I den nye undergruppeanalysen har man sett på data fra de 97 pasientene i studien som var ≥60 år ved inkludering. Eldre HL-pasienter har generelt dårligere overlevelse enn yngre pasienter på grunn av komorbiditet, dårligere performancestatus, redusert toleranse for kjemoterapi og økt behandlingsrelatert toksisitet og død.

Dette betyr at det nåværende førstelinjeregimet med BV-AVD kan være vanskelig å administrere hos eldre pasienter, hovedsakelig på grunn av økt risiko for infeksjoner og nevropati.

I SWOG S1826 ble pasientene randomisert 1:1 til seks serier N-AVD eller BV-AVD. Av de 97 pasientene ≥60 år fikk 48 N-AVD, mens de resterende 49 fikk BV-AVD.

Pasientene i BV-AVD-armen fikk G-CSF neutropeniprofylakse, mens dette var valgfritt i N-AVD-armen. Etter avsluttet studiebehandling kunne pasienter med spesifikke predefinerte karakteristikker få stråleterapi mot gjenværende metabolsk aktive lesjoner. Ingen av de 97 pasientene ≥60 år gjorde dette.

Studiets primære endepunkt var PFS, mens sekundære endepunkter inkluderte OS, hendelsesfri overlevelse (EFS), pasientrapporterte resultater (PRO) og sikkerhet.

En ny standardbehandling

Etter en median oppfølgingsperiode på 12,1 måneder var PFS overlegen i N-AVD-gruppen (HR=0,35; 95% CI 0,12-1,02); p=0,022). Den ettårige PFS var 93 prosent for N-AVD mot 57 prosent for BV-AVD (HR=0,19; 95% CI 0,06-0,61; p=0,0011). Og den ettårige OS var 95 prosent for N-AVD mot 83 prosent for BV-AVD (HR=0,35; 95% CI 0,07-1,75; p=0,091). 95 av 97 pasienter ≥60 år kunne inkluderes i sikkerhetsanalysen. Grad ≥3 hematologisk toksisitet forekom hos 52 prosent av pasientene i N-AVD-gruppen og 38 prosent i BV-AVD-gruppen.

Grad ≥3 nøytropeni, febril nøytropeni, sepsis og infeksjoner var imidlertid mindre vanlig i N-AVD-armen.

Graden av immunrelatert toksisitet var sammenlignbar mellom de to gruppene.

I N-AVD-gruppen ble det registrert to dødsfall (forårsaket av infeksjon og sepsis) og tre tilfeller av progresjon/relaps. I BV-AVD-gruppen var tallene henholdsvis syv og åtte. Ikke-relaps mortalitet (NRM) var fire prosent i N-AVD-gruppen mot 14 prosent i BV-AVD-gruppen.

Behandlingen ble avsluttet tidlig for 10 prosent av pasientene i N-AVD-gruppen og 33 prosent av pasientene i BV-AVD-gruppen.

Behandling med nivolumab ble avsluttet tidlig hos 15 prosent av pasientene, mens BV ble avsluttet tidlig hos 39 prosent.

I sammendraget konkluderes det med at N-AVD har potensial til å bli ny standardbehandling for eldre HL-pasienter med avansert sykdom som er egnet for antracyklin-basert kombinasjonsbehandling.