Første data fra BioLymph: Peker mot bedre tilpasset behandling av lymfekreft i nær fremtid

De første resultatene fra BioLymph-studien viser at det ser ut til å gå bra å utføre målrettet sekvensering på formalinfiksert, paraffin-instøpt materiale fra biopsier. De verktøy for å påvise genetiske endringer i svulstvev som nå er tilgjengelige vil med høy sannsynlighet gi bedre tilpasset behandling i nær fremtid, vurderer flere norske eksperter.

BioLymph er en prospektiv studie som gjennomføres ved Karolinska Institutet. Studien har sett på implementering av presisjonsmedisinske tilnærminger i lymfomdiagnostikk, behandling og oppfølging. Presisjonsmedisin er viktig ved lymfom ettersom tumorgruppen er heterogen og det finnes en del pasienter som ikke har effekt av standardbehandling med cellegift og stråling.

– Bakgrunnen for å utvikle presisjonsmedisin ved lymfom gjennom å innføre bredere sekvensering av tumormateriale og måling av cellefri tumor DNA er å forhåpentligvis kunne forbedre behandlingsvalget og overlevelsen for pasientene, sier førsteforfatter Karin Ekström Smedby, som til daglig er professor i hematologi og onkologi ved Karolinska Institutet.

– Våre første resultater viser altså at det ser ut til å gå bra å utføre målrettet sekvensering på formalinfiksert, paraffin-instøpt materiale fra biopsier, noe som er veldig viktig ettersom det først og fremst er den typen materiale vi har for å diagnostisere lymfompasienter, sier Katrin Ekström Smedby.

Presisjonsmedisin er viktig

I BioLymph undersøkes på genetiske endringer i blod, såkalt germline, og i svulstvev. Endringene ble undersøkt ved hjelp av målrettet sekvensering (neste generasjons sekvensering, NGS).

Studien viser at for to av tre av pasientene er det klinisk relevante genetiske aberrasjoner som kan tilføre informasjon for diagnostikk, prognose og behandlingsprediksjon med det relativt begrensede panelet om 43 gener som ble brukt i den første analysen.

– Vi har allerede når gått over til et panel i studien som dekker mer enn 250 gener og som dermed antageligvis kommer til å kunne gi betydelig mer informasjon for enda flere pasienter. Det er lovende, sier Katrin Ekström Smedby

Presisjonsmedisin ved lymfekreft er viktig da sykdomsgruppen er svært sammensatt og vi forstår enda ikke godt nok hvorfor noen pasienter svarer på behandling mens andre ikke gjør det.

– De verktøy for å påvise genetiske endringer i svulstvev hos enkeltpasienter som nå er tilgjengelige vil med høy sannsynlighet gi bedre tilpasset behandling i nær fremtid, sier Harald Holte, overlege ved lymfomavdelingen på Radiumhospitalet.

– Det er benyttet et panel av 256 gener der det foreligger kjente mutasjoner. I tillegg undersøkes plasma for såkalt cellefritt DNA der svulstenes DNA foreligger i små konsentrasjoner. Det er fryst ned plasmaprøver også for senere analyser av proteiner i blod og svulstvev, såkalt proteomikk.

Status etter ett år

Blodprøver er tatt under og etter behandling, og i tillegg svulstvev på nytt ved tilbakefall. Endelig svarer pasienter på spørreskjema vedrørende livskvalitet før, under og etter behandling. Det er opprettet multidisiplinære tumor-board for å vurdere resultatene av undersøkelsene og om de er relevante for behandling.

– Rapporten er en status etter ett år og er skrevet dels for å gjøre oppmerksom på studien og rapportere at prosjektet er gjennomførbart. Resultatene er ikke viktigst her ettersom de jo er veldig preliminære, men de påviser relevante genetiske endringer i to av tre av pasientenes svulstvev, sier Harald Holte.

I Norge gjennomføres nåværende en landsomfattende studie md målrettet sekvensering av svulstvev (IMPRESS-Norway-studien), men den omfatter alle krefttyper, inkludert lymfom, og aktuelle pasienter skal ha gjennomført første linje og senere linjer med standardbehandling.

Resultatene fra BioLymph ble nylig publisert i Acta Oncologica.