Ahus er først i Norge med ny metode for å operere ut brystkreft

Sykehuset har tatt i bruk jodkorn i forbindelse med brystkreftkirurgi. Kornet gir mindre ubehag for pasientene og gjør inngrepet svært nøyaktig.

Noen brystkreftpasienter må fjerne hele brystet under behandlingen. Men kirurgene etterstreber i de fleste tilfeller kun å fjerne det syke vevet. Hvis svulsten er så liten at kirurgene ikke kan kjenne den, trenger de hjelp av en markør. Markøren er en slags peker som settes inn i brystet til pasienten før operasjonen, og som viser kirurgene nøyaktig hvor svulsten befinner seg. Til nå har det blitt brukt en metalltråd til dette. Nå skal tråden gradvis fases ut, og erstattes med et lite jodkorn.

– Jeg har sett metoden i bruk i Nederland for omtrent 10 år siden, ved hospitering ved Antoni van Leeuwenhoek Ziekenhuis i Amsterdam. Siden det har jeg jobbet for å ta metoden i bruk i Norge. Det ble først mulig da jeg kom til Akershus universitetssykehus hvor alle avdelingene som er involvert i dette ønsket å satse på det, sier Laurens Reitsma, fagansvarlig overlege på bryst- og endokrinkirurgisk avdeling. Han er pådriveren for at den nye metoden er blitt tatt i bruk på Ahus.

Mer presis metode

En av de største fordelene med den nye markøren er at den sikrer at operasjonen blir mer presis.

– Metoden er mindre belastende for pasienten, som slipper tråden ved tradisjonell trådmerking. Enkelte pasienter synes det er ubehagelig at tråden stikker ut av brystet. Samtidig er metoden kostnadseffektiv og sikrer mer nøyaktig kirurgi. I tillegg gir metoden bedre flyt, sier Laurens Reitsma.

Jodkornet kan plasseres opptil seks måneder i forkant av operasjonen og lymfeknuter i aksillen kan også merkes. Pasienten slipper å møte opp til merking samme dag som operasjonen, som ved trådmerkinger.

– Kornet er også kompatibelt med MR. Andre løsninger på markedet er mindre egnet til det og koster vesentlig mer enn jodkorn, sier Laurens Reitsma.

Krever strenge rutiner

Hvert år behandles omtrent 450 pasienter med brystkreft på Akershus universitetssykehus, som er et av sykehusene i landet som behandler flest pasienter med denne diagnosen. Til nå har det altså blitt en metalltråd. Ved denne metoden møter pasienten fastende på operasjonsdag og skal først til røntgenavdelingen hvor trådmerkingen skjer. Det er belastende for både pasienter og personalet og kan gi større logistikkutfordringer, sier Laurens Reitsma. 

– Ofte tar det tid med trådmerkinger og pasienter må forflytte seg mellom ulike avdelinger. Dette slipper vi nå med jodkorn.

Om metoden også vil tas i bruk på andre sykehus, er ifølge Laurens Reitsma, for tidlig å si.

– Andre sykehus bruker andre metoder, for eksempel markører som bruker radiofrekvens. Men jodkorn koster en brøkdel av disse. Jodkorn krever derimot mer strenge rutiner og oppfølgning ettersom det er et lite radioaktiv materiale, sier han.