Everolimus tolereres godt av barn og ungdom med progressiv lavgradig gliom
Everolimus er en godt tolerert behandling for barn og ungdom med progressiv eller tilbakevendende lavgradig gliom. Det viser data fra fase II-studien PNOC001, som også peker på noen potensielt nye biomarkører for progredierende sykdom hos pasientene.
I PNOC001-studien undersøkte en amerikansk forskningsgruppe progresjonsfri overlevelse (PFS) hos barn og ungdom med progressivt eller tilbakevendende lavgradig gliom (pLGG) behandlet med everolimus. Studiens primære endepunkt var PFS ved seks måneder, mens et sekundært endepunkt var median PFS.
65 pasienter i alderen 3-21 år med progressiv eller tilbakevendende pLGG deltok i studien. Pasientene fikk oral everolimus 5 mg/m2 én gang daglig. Frekvensen av drivergenendringer ble sammenlignet med uavhengige pLGG-kohorter av nydiagnostiserte og pasienter med progresjon eller tilbakefall. Etter en gjennomsnittlig oppfølging på 57,5 måneder var seks måneders PFS 67,4 prosent (95 % KI, 60,0-80,0) og gjennomsnittlig PFS 11,1 måneder (95 % KI, 7,6-19,8).
Hypertriglyseridemi var den vanligste bivirkningen grad ≥3 ved behandling med everolimus.
Aktivering av PI3K/AKT/mTOR-signalveier korrelerte ikke med kliniske utfall. Sjeldne eller nye KIAA1549::BRAF fusjonsbruddpunkter var hyppigst i supratentoriale pilocytiske astrocytomer i midtlinjen, hos pasienter med progressiv eller tilbakevendende sykdom, og korrelerte med dårlige kliniske utfall. Median PFS hos pasienter med sjeldne/nye KIAA1549::BRAF fusjonsbruddpunkter var således 6,1 måneder, mens det hos pasienter med v49 KIAA::BRAF fusjonsbruddpunkter var 16,7 måneder.
En multivariat analyse bekreftet den uavhengige risikofaktorstatusen for sykdomsprogresjon. I tillegg ble sjeldne patogene kimlinjevarianter i homologe rekombinasjonsgener identifisert hos 6,8 prosent av pasientene i studien.
