Overlege om godkjenning av Vyxeos liposomal: En økt liggetid kan bli en utfordring
Forrige måned ble Vyxeos liposomal (cytarabin/daunorubicin) godkjent i Beslutningsforum til behandling av nylig diagnostisert, terapirelatert akutt myelogen leukemi (t-AML) eller AML med myelodysplasirelaterte forandringer (AML-MRC). Medikamentet krever lengre liggetid på sykehus, og tas derfor ikke umiddelbart i bruk.
Beslutningen som er fattet av Beslutningsforum for nye metoder er resultat av en lang prosess, og behandlingen har tidligere fått nei fordi prisen har vært for høy.
- Denne behandlingen var første gang oppe til behandling i Beslutningsforum 11. desember i fjor. Den gang ble det ikke dokumentert en pris som sto i forhold til nytte, og metoden ble derfor ikke innført. Siden den gang har Sykehusinnkjøp vært i nye forhandlinger med leverandør, sier Terje Rootwelt, leder av Beslutningsforum.
Det er et nytt pristilbud fra leverandør som gjør at denne metoden nå vurderes å være innenfor det som sannsynliggjør at prioriteringskriteriene er oppfylt.
- Dette førte til at Beslutningsforum i sitt møte 12. februar besluttet å innføre Vyxeos liposomal til behandling av voksne med nylig diagnostisert, terapirelatert akutt myelogen leukemi (t-AML) eller AML med myelodysplasirelaterte forandringer (AML-MRC), sier Terje Rootwelt.
Økt liggetid
Tor Henrik Anderson Tvedt, spesialist i blodsykdommer og indremedisin ved Oslo universitetssykehus, forteller at omtrent 20 prosent av AML-pasientene faller inn under denne varianten med myelodysplasirelaterte forandringer.
- Vyxeos liposomal gis derfor på indikasjon for en nokså liten gruppe AML-pasienter med pre-leukemi. Dette gjelder som regel eldre personer og de som er behandlet for annen kreftsykdom. Det er en pasientgruppe som historisk sett har hatt dårlige odds, sier han.
Tor Henrik Anderson Tvedt sier at det nye med Vyxeos liposomal er at det pakker inn de medikamentene vi allerede bruker inn i liposomer, en slags fettemulsjon, noe som gir en langvarig effekt og stabilitet over tid.
- Sånn sett er det mer effektivt medikament som gir remisjon over tid, og fører til at pasienten kan transplanteres. Medikamentet i seg selv redder ingen, med mindre det kobles med stamcelletransplantasjon, sier han.
Tas ikke umiddelbart i bruk
Det at effekten av cellegiften er mer langvarig, fører også til at pasientenes liggetid går opp.
- Det er også litt av problemet med dette medikamentet. Behandlingen er enkel å gi, men en økt liggetid på en til to uker gjør at vi må ha flere pasienter liggende på likt. Det kan bli en utfordring om vi får 10 til 15 pasienter som skal ligge lenger, sier Tor Henrik Anderson Tvedt.
- Vi forventer jo en økning av eldre pasienter i årene som kommer, og den økte liggetiden er en av grunnene til at vi ikke umiddelbart kaster oss over det. Vi ser også til svenske og den nederlandske HOVON-studien.
Link til HOVON-studien finner du her.
Den andre årsaken er at dataene er fra USA, og at det der gis det en litt annen behandling enn i Norge.
- Behandlingen som gis i USA er mindre tøff og den gjentas ikke lite ofte. I Norge øker vi intensiteten hvis ikke den første runden hjelper. Vi er derfor litt i tvil om dataene er direkte sammenlignbare. Kombinert med de økte liggetiden, gjør også dette at vi i utgangspunktet er litt skeptiske med å ta medikamentet i bruk, sier Tor Henrik Anderson Tvedt..
