Bedret patologisk respons – men overlevelsesdata overbeviser ikke i KEYNOTE 585

ESMO-GI: Blant pasientene med kreft i magesekk og gastroøsofagial overgang (GEJ) som fikk perioperativ Keytruda (pembrolizumab) pluss kjemoterapi, var det flere med komplett patologisk respons (pCR) enn blant dem som bare fikk kjemoterapi, viser KEYNOTE 585-studien. Men den endelige analysen konkluderer ikke med bedret hendelsesfri overlevelse (EFS).

De endelige resultatene fra KEYNOTE 585 ble nylig presentert på ESMO GI-møtet (abstrakt #LBA3)

– Immunterapi i kombinasjon med kjemoterapi er veldig interessant for disse kreftformene. Vi har imøtesett denne studien, i likhet med DANTE- og MATTERHORN-studiene, sier overlege og onkolog Geir Olav Hjortland ved seksjon for gastrointestinal onkologi, Avdeling for kreftbehandling ved Oslo Universitetssykehus.

Men, som han påpeker, andelen med komplett patologisk respons i Keynote-585 lar seg ikke direkte oversette i større overlevelsesgevinst.

– Samtidig kan resultatene av denne studien være et skritt i retning av en bedre behandling for denne pasientgruppen, sier han.

Onkologisk Tidsskrift: Kan resultatene slik de foreligger kunne føre til en praksisendring?

– For at det skal kunne skje, bør det nok komme mer håndfaste overlevelsesdata på bordet. Riktignok ser vi en klar trend mot en bedre hendelsesfri overlevelse blant dem som fikk periooperativ pembro pluss kjemo enn blant dem som fikk perioperativ kjemo pluss placebo, men resultatene oppfylte tydeligvis ikke de på forhånd definerte målene for signifikans, sier Geir Olav Hjortland.

Uttrykker skuffelse

I en pressemelding uttrykker produsenten av pembrolizumab skuffelse over resultatene:

– Samtidig som vi i denne studien ser en klar bedring i komplett patologisk respons, er vi skuffet over at KEYTRUDA-regimet ikke ga en signifikant bedring i hendelsesfri overlevelse (EFS), noe som understreker utfordringene ved å behandle lokalavansert, resektabel gastrokreft, uttaler Dr. Scot Ebbinghaus, viseadministrerende direktør for global klinisk utvikling ved Merck Research Laboratories.

Resultatene som nå presenteres, omfatter pasienter i to kohorter. Den første består av 804 pasienter. 402 fikk PD1-hemmeren pembrolizumab pluss kjemoterapi (cisplatin pluss capecitabine eller cisplatin pluss 5-FU) neoadjuvant. 402 fikk kjemoterapi pluss placebo. Etter operasjon fikk pasientene enten adjuvant pembrolizumab pluss kjemoterapi eller placebo pluss kjemoterapi. I den såkalte FLOT-kohorten fikk halvparten av pasientene kjemoterapi (FLOT) pluss pembrolizumab og den andre halvparten kjemoterapi (FLOT) pluss placebo. Primære endepunkter var patologisk komplett respons (pCR), hendelsesfri overlevelse (EFS), totaloverlevelse (OS) (hovedkohorten) og sikkerhet (FLOT-kohorten).

Design med differensiering

I sluttanalysen er resultatene fra de to kohortene – som til sammen utgjør 1007 pasienter – slått sammen. Her var andelen med komplett patologisk respons 14,2 procent i pembrolizumab-gruppen (502 pasienter) mot 2,8 procent i gruppen som fikk kjemoterapi pluss placebo (507 pasienter). Gjennomsnittlig EFS var 47,0 måneder i pembrolizumab-gruppen mot 26,9 måneder i placebogruppen. Endepunktet for OS ble ikke nådd.

Geir Olav Hjortland mener dataene kan virke litt umodne – til tross for at det er snakk om en endelig analyse.

–  Foreløpig er ikke forskjellen i overlevelse så stor mellom de to gruppene. Men det vil være interessant å se hvordan overlevelseskurvene utvikler seg fremover, om de to kurvene i større grad skiller lag og om splittelsen vedvarer. Da vil man kunne si mer om en eventuell varig overlevelsesgevinst, sier han.

– Det vil også være interessant med et forskningsdesign der man i større grad differensierer mellom ulike subgrupper. Vi kan tenke oss at pasienter med høyere CPS-skår kan ha enda større gevinst av en kombinert kjemoterapi og immunterapi.