Skifte til Cyramza og paclitaxel forlenger overlevelsen ved avansert gastrisk- eller GEJ-kreft
ESMO-GI: Skifte til vedlikeholdsbehandling med Cyramza (ramucirumab) og paclitaxel forbedrer progresjonsfri og total overlevelse hos pasienter med HER2-negativ avansert gastrisk eller gastroøsofageal junction (GEJ)-kreft sammenlignet med videreføring av oksaliplatin-basert kjemoterapi, viser fase III-studien ARMANI. Overlege håper behandlingen vil gjøres tilgjengelig for norske pasienter.
ARMANI-studien ble nylig lagt frem på ESMO GI som avholdes i München denne uken.
Studien viser at ’switch maintenance’ med ramucirumab og paclitaxel gir bedre resultater når det gjelder overlevelse, enn videreføring av oksaliplatin-basert kjemoterapi hos pasienter med HER2 negativ, avansert gastrisk eller gastroøsofageal junction (GEJ) kreft.
– Jeg synes dette er lovende og spennende resultater. Kreft i magesekk eller gastroøsofageal overgang som er lokalavansert/ikke-resektabel eller metastatisk, har generelt dårlig prognose med begrenset gjenværende levetid. Spesielt for gruppen som er HER2-negativ og PD-L1 negativ (CPS<5) har det her i Norge ikke kommet nye behandlingsmuligheter på bortimot et par tiår, sier Ingunn Hatlevoll, overlege ved Kreftklinikken ved St. Olavs Hospital HF.
Ghazwan Al-Haidari, overlege og fagansvarlig på øvre GI cancer Kreftsenteret OUS i Ullevål, synes også resultatene er interessante.
– Studien gir viktige innsikt, men det er nødvendig med videre forskning og tilpasning til nasjonale retningslinjer for å sikre optimal pasientbehandling, sier han.
Avslått i Beslutningsforum
Ramucirumab enten alene eller i kombinasjon med paklitaksel i andre linje har vist dokumentert overlevelsesgevinst allerede i 2014 og har godkjent indikasjon i Europa, men denne behandlingen ble avslått i Beslutningsforum i 2020. Trifluridin/tipiracil i 3. linje har også godkjent indikasjon, men også denne ble avslått i Beslutningsforum i 2021.
– Jeg synes det er hyggelig at det nå kommer nye behandlingsmuligheter til denne pasientgruppa som kan bedre leveutsiktene. Når EMA godkjenning etter hvert forhåpentlig kommer, håper jeg at behandlingen også gjøres tilgjengelig for våre norske pasienter, sier Ingunn Hatlevoll.
Resultatene fra ARMANI viser en signifikant forbedring i progresjonsfri overlevelse (PFS) og total overlevelse (OS) for pasientene i ramucirumab og paclitaxel-armen, med en median PFS på 6,6 måneder mot 3,5 måneder i kontrollarmen (HR=0,63, 95% CI 0,49-0,81, p < 0,001). Median OS var henholdsvis 12,6 måneder og 10,4 måneder (HR=0,75, 95% CI 0,58-0,97, p = 0,030), noe som understøtter effekten av denne behandlingsstrategien.
– Resultatene fra denne studien, som viser en forbedring i median PFS fra 3,5 til 6,6 måneder og i median OS fra 10,4 til 12,6 måneder, kan potensielt gi en robust basis for å revurdere ramucirumab i norsk klinisk praksis. Håpet er at de nye dataene kan føre til en revurdering av Beslutningsforum, slik at flere pasienter kan dra nytte av behandlingen, sier Ghazwan Al-Haidari.
Adresserer ikke viktig utvikling
Studien benyttet CAPOX eller FOLFOX som førstelinje behandling, men inkluderte ikke immunterapi for PD-L1 positive krefttyper (PD-L1 CPS ≥ 5), som har blitt standard behandling de siste to årene. I studien var PD-L1 CPS ≥ 5 og ≥ 10 til stede hos henholdsvis 40 prosent og 29 prosent av pasientene.
– Det er nå vanlig praksis at pasienter med PD-L1 CPS ≥ 5 behandles med en kombinasjon av kjemoterapi og immunterapi. De som responderer på behandlingen, fortsetter med immunterapi i ett til to år. Dette avviket fra gjeldende praksis kan påvirke overførbarheten av studiens resultater til dagens kliniske situasjon, sier Ghazwan Al-Haidari.
For MSI-H eller dMMR krefttyper er immunterapi +/- kjemoterapi anbefalt i første linje, selv om dette ennå ikke er endelig vurdert av Beslutningsforum i Norge. I studien ble dMMR og/eller MSI-H funnet hos seks prosent av pasientene.
– Igjen er det vanlig at pasienter som responderer på behandlingen, immunterapi+/-kjemoterapi), fortsetter med immunterapi i ett til to år. Dette ble ikke tatt i betraktning i studien, noe som kan begrense relevansen av funnene for denne pasientgruppen, sier Ghazwan Al-Haidari.
Førstelinje behandling i studien inkluderte ikke zolbituximab for CDLN18 positive krefttyper. Tidligere studier har vist signifikant effekt av zolbituximab i kombinasjon med kjemoterapi i første linje for CLDN18 positive krefttyper.
– I studien var positiv CLDN18 uttrykk funnet hos 35 prosent av pasientene. EMA evaluerer for tiden zolbituximab, og en godkjenning i Norge forventes innen ett år. Dette er en viktig utvikling som ARMANI-studien ikke adresserer, sier Ghazwan Al-Haidari.
